Debatt

Bevare for å forandre

Bærekraft må være stikkordet for den kommende reiselivsmeldingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Robert Hval Straumann, fagsjef i Virke

Regjeringen skal i løpet av kort tid legge fram en stortingsmelding om reiselivsnæringen. Forrige gang var i 1999, og for en næring som sysselsetter 160.000 mennesker over hele landet er det jammen på tide. Reiselivsnæringen fortjener politiske visjoner og konkrete grep for å styrke utviklingsmulighetene for næringen.

Vinduet er nå. Reiselivsnæringen har hatt en fantastisk sommer, med 13 prosent flere utenlandske overnattinger og stor tilstrømming av turister fra nye markeder i Asia. Monica Mæland har en glimrende satsplanke når hun skal vise hvilken vei reiselivet bør gå.

Vi mener at bærekraft må være stikkordet for reiselivsmeldingen. Bærekraft er lett å si, men vanskelig å gjøre. Noen vil innvende at reiseliv per definisjon er skadelig for natur og miljø, og at vi helst bør holde oss hjemme. Til det kan det gi mening å trekke fram Gros kommisjonelle definisjon fra 1987 (fornorsket og forenklet): Utvikling som møter dagens behov uten å gå utover framtidige generasjoners muligheter til å møte egne behov.

2017 vil være FNs år for bærekraftig turisme. Interessant nok legger ikke FN bare vekt på mulige miljøskader ved turisme. I stedet peker blant annet FNs generalsekretær, Ban-Ki Moon, på hvor stor endringskraft som ligger i over en milliard internasjonale turister årlig. Foreløpig er Norges del av den årlige turiststrømmen på under 1 prosent, men vi mener det burde vært høyere. Norge er et nisjeturistmål kjent for spektakulær urørt natur, kombinert med et av verdens mest moderne samfunn og et rikt kulturliv. Vi har åtte oppføringer på UNESCOs verdensarvliste og flere kan vi få.

Men i Lofoten og mange andre steder er det behov for tydeligere rammer rundt naturbasert reiseliv. Da trengs en politisk visjon for hvordan man sprer trykket fra turiststrømmene. Ved å etablere nasjonale turiststier med rasteplasser, utsiktspunkt og annen infrastruktur kan man tilrettelegge for å håndtere den besøksveksten som mange attraksjoner har opplevd, i tillegg til at mindre kjente attraksjoner som Hornelen, Fanaråkki og Rondslottet kan løftes til å blir regionale fyrtårn.

Norge har nok natur å ta av. Vi har også mye å vise frem. Et bredere tilbud er dessuten bedre enn å regulere tilgang til naturen med slik spanske myndigheter har gjort på toppen av Teide, og peruanske myndigheter begrenser kapasiteten langs inkastien til Machu Picchu. Forslaget tar med å løfte frem et bredere tilbud utgangspunkt i suksessen med nasjonale turistveier – der målrettet satsning fra arkitekter, landskapsarkitekter, kunstnere, næringsliv og myndigheter har bidratt til 18 veistrekninger på totalt 1.800 km som er attraksjoner i seg selv. Nasjonale turiststier vil spre turiststrømmene, men hovedmålet med en slik satsing må også være å gjøre noen utpekte destinasjoner mer robuste. Et eksempel er Prestholtstien i Hallingskarvet Nasjonalpark, hvor antall besøkende ble nesten firedoblet etter at sherpaer bygde nye stier. Sammen med bedre toalettforhold og parkering, har det gjort Prestholttrappa til en turistattraksjon.

Turismens skyggeside må tas alvorlig. Spesielt for destinasjoner som lokker med unike natur- og kulturopplevelser. Når kulturminner slites ned og naturen forsøples forsvinner glorieeffekten. Når lokallivet forvitrer forsvinner også sjelen til stedet. Samtidig må ikke potensialet i reiselivet ignoreres. Tvert imot. Turisme skaper arbeidsplasser over hele landet og hjørnesteinsbedrifter i distriktene. Et ansvarlig reiseliv handler om å respektere, beskytte og utvikle lokalsamfunn, kultur og miljø. Det betyr at man må ivareta det unike samtidig som man utvikler. Nasjonale turiststier er et av leddene i en ansvarlig reiselivspolitikk.

Troverdighet i naturbasert reiseliv er ikke den eneste bærekraftsknaggen vi forventer i reiselivsmeldingen. I tillegg forventer vi at regjeringen ser nærmere på utviklingen av cruisenæringen og hvordan man kan sikre bærekraftig destinasjonsutvikling. Skal bærekraft være et kjennemerke ved norsk reiseliv må vi både se nærmere på hvordan vi håndterer turiststrømmer og hvordan vi bygger bærekraftige destinasjoner.

Bærekraft handler ikke bare om å ta vare på naturen. For reiselivsnæringen handler det om å ta vare på en innsatsfaktor som vi kommer til å trenge i framtida. Ren ressursforvaltning. Et bærekraftig reisemål skaper også gode lokalsamfunn.

Mer fra: Debatt