Slik har bildet vært nokså lenge nå. Brennende oljefat mellom Detroits ruiner og tomme fabrikker i delstatene Michigan, Pennsylvania, Illinois, New York og ikke minst i vippestaten Ohio, har fyrt opp under Donald Trumps oppslutning. Køene av arbeidsledige fabrikkarbeidere, tvangssalg av hus og nabolag politiet skygger unna, er blitt rustbelte-klisjeen som enkelte økonomer gjerne overfører til Stavanger og Norges oljebelte.
Mens Detroit var «motown», fikk Akron, Ohio rollen som USAs og verdens dekkhovedstad. Millioner av Chrystler- og Ford-biler fra Detroit ble utstyrt med dekk fra Akron, og nedturen da asiatiske produsenter overtok verdensmarkedet rammet dekkhovedstaden hardt. Mens Detroit kjørte videre mot konkurs, har Akron funnet sin vei opp av grøfta. De om lag 1000 oppstartsbedriftene i Akron sysselsetter flere i dag enn de fire store dekkselskapene gjorde i velmaktsdagene. I diskusjonen om verdens smarteste byer vil de fleste ramse opp Palo Alto, Oxford, Boston og San Francisco, men sannheten er at det tradisjonelle rustbeltet er i ferd med å bli et belte av gode hjerner.
Hjernebeltet som forfatterne Antoine van Agtmael og Fred Bakker omtaler i sin bok «The Smartest Places on Earth», fortsetter fra Akron og Albany i det nordøstre USA til Lund i Sverige, Oulu i Finland, Eindhoven i Nederland og Dresden i Tyskland. Lunds industrielle nedtur kom på midten av 1980-tallet, da billigkonkurransen fra Asia slo ut den svenske verftsindustrien. Et samarbeid mellom lokalpolitikere, næringslivet og universitetet resulterte i Ideon, Skandinavias første teknologipark. At Ericsson la sin forskningsgruppe til Ideon og kom opp med de første håndholdte mobiltelefonene på 1980-tallet, er bildet av vellykket omstilling på svensk. Og Lund har ikke bare nøyd seg med én omstilling de siste tiårene, de har greid å fordøye to. Da Ericsson ble utkonkurrert var svaret fra Lund å investere 300 millioner dollar i en ny partikkelakselerator – og dermed er nye materialer og medisinsk industri blitt det nye store i den sørsvenske byen. Nokia er som kjent også et offer for Apples og Samsungs suksess, men Nokia-hovedstaden Oulu har brukt kunnskapen om trådløs teknologi til å utvikle medisinsk utstyr.
Rustbeltet tapte da japanere og sørkoreanere kopierte og videreutviklet biler, bildekk, skip og oljeplattformer. Når de gamle industribyene i Europa og USA slår tilbake som byer i hjernebeltet er det fordi 3D-printing, robotteknologi, nanoteknologi, selvkjørende biler og tingenes internett trengs en annen type arbeidskraft enn den som fikk jobb i Goodyear-fabrikken i Akron. Den fjerde teknologiske revolusjon – som tyskerne kaller dette tidsskillet – gjør det ulønnsomme lønnsomt, som for eksempel 3D-skoproduksjon i Europa. Roboter overtar på havdyp der dykkere ikke kan være og nanoceller brenner vekk kreftceller eller bygger opp skjelettet etter beinbrudd.
Omstillingen i hjernebeltet er velkjent i norske byer med ekstremt ensidig økonomi, som Stavanger. Overgangene fra Akron, Albany og Eindhoven er kjente, og Erna Solberg har trolig fått med seg historien om hvordan transformatorer Stavanger-firmaet Zaptec laget for Nordsjøens dyp gjør det mulig å bore på Mars? Og at det samme selskapet med sine tidligere Statoil-ingeniører, er i ferd med å revolusjonere ladingen av elbiler? Mange av de samme, innovative teknologiløsningene bobler for tiden opp i Kongsberg, Oslo og Trondheim – og ikke minst har Stavanger og Halden funnet hverandre i samarbeidet om teknologikonferansen Nordic Edge. Østfoldingene er i ferd med å utvikle teknologi som effektiviserer kapasiteten i strømnettet, og har i likhet med Stavanger blitt med på store EU-satsinger som Horizon 2020 og Triangulum.
Det er ikke sinte, hvite Trump-velgere som får jobb i Akrons nye oppstartsbedrifter. Hjernebelte-opprustningen er mulig fordi manuelt arbeid som vi kjenner det, er i ferd med å forsvinne. Roboten «Baxter» koster 180.000 kroner, har driftsutgifter på 25 kroner timen og greier seg uten koding for å gjøre en manuell jobb. Roboter tar allerede en del av jobbene under byggingen av Arkivenes Hus på universitetsområdet i Stavanger, automatiseringen av butikker er i gang og rundt Statoil-hovedkvarteret på Forus er de førerløse bussene i rute fra sommeren 2017.
Økonomien og næringslivet omstilles nå og det vil antakelig gå greiere enn fryktet. Ulempen er at omstillingen går på bekostning av snekkerne, butikkpersonalet og sjåførene – og vi kan vel ikke bare la Donald Trump artikulere frustrasjonen deres?
