Oslo har over veldig mange år hatt en hemmeligholdskultur, og den slår særlig ut når det gjelder dokumentinnsyn. Innsyn i forvaltningens dokumenter.
Illustrerende for holdningen er diskusjonen om Kommuneadvokatens uttalelser. I svært mange av de saker vi behandler i bystyret er Kommuneadvokatens uttalelser en viktig premissleverandør med sine tolkningsuttalelser om gjeldende juss. Juss er ikke en eksakt vitenskap – det er jurister/advokater på begge sider av bordet i de fleste konfliktsaker – og jeg mener det er viktig at de juridiske råd som er grunnlag for sentrale politiske beslutninger kan tåle offentlighetens innsyn. Rådene er diskutable.
Oslo har over mange år hatt en slapp holdning når det gjelder føring av postjournal, som er en forutsetning for å be om innsyn. I skandalesaken – og Frp-ideen – om å bygge sykehjem i Altea i Spania unnlot daværende byråd Listhaug å journalføre mer enn 150 dokumenter.
Hvorfor er hemmeligholdskulturen større i Oslo enn i andre kommuner? Jeg mener det har å gjøre med byparlamentarismen. Byrådsordningen.
Det er gode og viktige politiske prosesser i byrådspartiene, før det konkluderes med hva byrådet skal foreslå. Dels gjennom storfraksjonene (byrådspartienes medlemmer av den respektive fagkomité) og dels på gruppeledernivå. Det produseres mange fraksjonsnotater som grunnlag for politiske avveininger og konklusjoner. Reelt sett er det i disse lukkede rom beslutningene fattes.
Men så er noen av oss litt ulydige mot dette.
Jeg spør og mobiliserer fagmiljøer og brukergrupper hele tida. Jeg aksepterer ikke lovstridig hemmelighold og det hender jeg offentliggjør dokumenter som har hemmelighetsstempel. Jeg sier folk kan ta kontakt om enkeltsaker, deres sak, for jeg er jo også ombud. Hver eneste dag sender jeg ut noen tusener mailer om ting som skjer, eller burde skje, i Oslopolitikken. Når politikere vegrer seg for å være tilgjengelige legger jeg all kontaktinformasjon tilgjengelig på nett – folkevalgtbasen.
Når Oslo kommune ikke klarer å få på plass en felles søkbar postjournal for hele kommunen var det naturlig for meg å ta kontakt med Tarjei Leer-Salvesen i Fædrelandsvennen og spørre: Kan dere utvide innsynsprosjektet deres til å få søkbar postjournal for Oslo kommune? Oslo Redaktørforening dyttet også, og i dag ser vi resultatet. Felles søkbar postjournal for hele Oslo kommune for flere år, og 4 millioner dokumenter. Et gigantisk demokrati- og åpenhetsprosjekt.
I Oslo har vi en rødgrønn byrådserklæring som har ambisjoner om større åpenhet. Mye bra der. Men den gjennomføres ikke av seg selv: den er avhengig av at noen dytter, lobber og utfordrer, internt og eksternt.