Innlegget er skrevet i samarbeid med Mette Henriksen Aas, leder av seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.
Dagsavisen skriver onsdag 28. september om forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBan). Forskningen viser at barnehagelærerens nærvær og kompetanse har betydelig innflytelse på kvaliteten på barnehagetilbudet for 0–3-åringer.
At barnehageansattes kompetanse har betydning for kvaliteten er udiskutabelt, derfor støtter vi kravet om flere barnehagelærere.
Fagforbundet er imidlertid opptatt av at bemanningen og kompetansen generelt skal styrkes i barnehagene.
Derfor reagerer vi på at forskerne i dette forskningsprosjektet har utelatt fagarbeideren sin betydning for kvaliteten på barnehagetilbudet.
Det er pinlig at et stort norsk forskningsprosjekt på barnehage overser betydningen av en fagarbeiderutdanning 22 år etter at vi begynte å utdanne barne- og ungdomsarbeidere. Fagforbundet prioriterer en bemanningsnorm i barnehagen som omfatter den totale voksentettheten i barnehagen og vil ha flere barne- og ungdomsarbeidere, assistenter og barnehagelærere.
Hvilken annen sektor utelater en hel yrkesgruppe fra sin forskning?
Fagforbundet er usikre på hvordan vi skal tolke funnene når en hel yrkesgruppe er utelatt.
Har forskerne gjort dette bevisst, eller har de ikke kunnskap om barne- og ungdomsarbeidere? Vet ikke forskerne at det finnes om lag 11.600 barne- og ungdomsarbeiderårsverk i norske barnehager?
Vet ikke forskerne at barne- og ungdomsarbeidere får utdanning i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike pedagogiske tilbud for barna, og at denne kompetansen er avgjørende for kvaliteten i barnehagene.
Forskningen er finansiert av Kunnskapsdepartementet. Prosjektet kunne gitt en unik mulighet til å innhente informasjon om hvilken betydning også barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse har for barn i alderen 0–3 år.
Forskerne lot sjansen gå fra seg.
I Stortingsmelding nr. 19: Tid for lek og læring i barnehagen, sier Kunnskapsdepartementet at de ønsker mer forskning på om barne- og ungdomsarbeideren får brukt sin kompetanse.
Når barne- og ungdomsarbeideren ble utelatt mistet vi muligheten til å finne nøkkelsvar om betydningen av fagarbeidere og deres kompetanse.
Fagforbundet stiller seg derfor undrende til at et forskningsprosjekt initiert og betalt av departementet ikke inkluderer alle yrkesgruppene i barnehagen i forskningen sin.
Tidstyver i barnehagen, en rapport fra FAFO, viser at de som jobber nærmest og er mest sammen med barna, er barne- og ungdomsarbeideren og assistenten.
Barnas dag er lengre enn de ansattes arbeidsdag. Det gjør at barna er avhengig av at de ansatte i barnehagen er dyktige og at det er mange nok av dem.
De ansatte er avhengige av å ha en eier som gir dem mulighet til å tilegne seg barne- og barnehagefaglig kompetanse.
Fagforbundet mener regjeringa må få fortgang i å lovfeste kravet om at minst 25 prosent av de ansatte i barnehagen skal ha barne- og ungdomsarbeiderkompetanse.
Regjeringen har, i samarbeid med partene i arbeidslivet, satt i gang et stort arbeid med å gjennomgå alle yrkesfagene for å bidra til at opplæringen stemmer bedre overens med både elevers og arbeidslivets ulike behov.
Hvis forskerne i det omtalte prosjektet hadde inkludert barne- og ungdomsarbeideren, kunne forskningen gitt nyttige bidrag til dette arbeidet.
Fagforbundet ba FAFO i 2014 å se på hvor ofte barne- og ungdomsarbeideren er nevnt i offentlige dokumenter og forskning.
Det eneste stedet barne- og ungdomsarbeidere ble nevnt var i Øie-utvalgets forslag til ny barnehagelov, og det skyldes at Fagforbundet satt i utvalget.
Det gjør noe med en yrkesutøver å bli usynliggjort eller glemt.
Fagforbundet sitter i referansegruppa til GoBan, og har hele tiden påpekt at vi vil ha med yrkesgruppa barne- og ungdomsarbeidere i denne forskningen.
Vi har dessverre ikke blitt hørt.