Det er en god tanke, det må finnes et system som ansvarliggjør dem som står bak de verste forbrytelsene vi kjenner til, som sender et signal til krigførende parter at det ikke er fritt fram, til myndigheter om at de ikke kan behandle befolkningen slik de vil, til banditter, pirater og terrorister om at man uansett hvor man er i verden kan stilles for en rett. Men den internasjonale strafferettsdomstolen (ICC) som ble opprettet i 2002 for å stille enkeltpersoner til ansvar for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, har i de 15 årene den har eksistert måttet tåle en god del kritikk, og en del nederlag. Blant dem som har vært tiltalt er Sudans president Omar Al-Bashir, og lederen for ugandiske Herrens Motstandshær, Joseph Kony. Ingen av dem har så langt blitt brakt inn til domstolen ved dens permanente sete i Haag i Nederland. En tiltale mot Kenyas Uhuru Kenyatta for valgvold, falt derimot sammen.
Men nå virker det endelig som domstolen har fått en sak som både vil føre til dom og markere at en ny milepæl i internasjonal rettspraksis er nådd. Men denne gang dreier det seg ikke om angrep på sivile, massakrer, massevoldtekt eller andre krigsforbrytelser. Denne gang handler det om vandalisme. For første gang har nemlig den internasjonale strafferettsdomstolen siktet, og ført for retten, noen for å ha ødelagt «kulturell arv». Saken mot Ahmad Al-Faqi Al-Mahdi er viktig av flere årsaker. Det er altså første gang at noen er blitt tiltalt for å ha ødelagt kulturarv, det er første gang en salafijihadist møter i denne retten, og det er første gang en tiltalt både innrømmer skyld og sier klart at han angrer. Forbrytelsene Al-Mahdi er tiltalt for, fant sted i hans hjemby Timbuktu i Mali sommeren 2012. Et tuaregopprør i Nord-Mali fikk ny fart og retning etter revolusjonen i Libya, våren 2012 samlet tuaregene og flere salafijihadistiske grupper seg. De historiske byne Kidal, Goa og Timbuktu lå i deres bane. Selv om slike grupper har det med å glorifisere en islamsk storhetstid, er de ikke særlig nådige mot det de ser på som uren praksis av religionen. Timbuktu, som i middelalderen var et viktig høysete for islamsk læring, er en by med 333 mausoleer viet hellige menn og lærde. Tradisjonelt tilhører muslimer i dette området forskjellige sufiordener, og gravminnene og moskeene gjenspeiler dette. For salafijihadister som Al-Mahdi er sufiordnenes mystikk og lærdom vranglære. Grupper som den Al-Madhi tilhørte i Mali, Ansar Dine, Boko Haram i Nigeria og Al-Shabaab i Somalia har alle gått løs på sufiordnenes hellige steder, spredt som de er over en stor del av kontinentet. Av de 333 mausoleene rakk Al-Mahdi å organisere raseringen av ti, i tillegg ødela menn han kommanderte en forseglet moske, som ifølge tradisjonen ikke skulle åpnes før på dommens dag. Både gravminner og moskeen sto på UNESCOs liste over umistelig kuturarv, og det er Malis egen regjering som meldte saken inn til den internasjonale strafferettsdomstolen.
Da Ahmed al-Faqi al-Mahdi møtte i retten i Haag 22. august, ba han Malis befolkning om unnskyldning for det han hadde gjort. Det at han har innrømmet skyld gjør saken ganske ukomplisert for ICC. Strafferammen for den type vandalisme Al-Mahdi står bak er satt til 30 år, men ettersom han har samarbeidet med domstolen, vil han antagelig få et sted mellom ni og elleve år. Men symbolikken i saken er tung, Ansar Dine, gruppa Al-Mahdi tilhørte i Mali, er affilert med Al-Qaida i Mahgreb (AQIM). De siste årene er det spesielt en annen gruppe som har utmerket seg som kulturelle vandaler, nemlig ISIL i Syria og Irak. Disse landene har derimot ikke ratifisert ICC og ødeleggelsene i blant annet oldtidsbyen Palmyra i Syria vil dermed ikke etterforskes i Haag. Men signalet er der: går du løs på historien, går du også løs på menneskene.
Dette siste er fortsatt ikke helt åpenbart. Saken mot Al-Mahdi har vakt noe oppsikt fordi Ansar Dine og de andre opprørsgruppene i Mali jo har gjort mye verre ting enn å vandalisere gravmonumenter. Al-Mahdis jobb var å «rense» Timbuktu, det ble gjort med hakker, spader og dynamitt, mot leire og stein. Men myndighetene i Mali har også stevnet flere av hans medsammensvorne for drap og krigsforbrytelser, saker det kan være vanskeligere å føre i Haag. Men den ventede dommen mot Al-Mahdi vil fortsatt gå ned i historien. Og forhåpentligvis sørge for at mer av den blir bevart i framtidens konflikter.