Debatt

Ingen å miste

31. august markeres Verdens overdosedag. Politisk er det vedtatt en visjon om at ingen skal dø av overdose i Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Budskapet er klart: Vi har ingen å miste. Likevel mister vi over 250 mennesker hvert år. Vi vet ganske mye om hva som vil hjelpe. Det som er fortvilende er at vi ikke gjør mer av nettopp det.

Bak hvert tall i statistikken finnes det venner og familie som alltid vil mangle en i livet sitt. Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS) regner syv pårørende for hvert overdoseoffer. Med flere hundre døde hvert år er det mange som har mistet noen umistelige.

Norske overdosetall er for høye. Det finnes flere nyanser bak tallene, som at norske heroinbrukere setter sprøyte, som er en særlig farlig inntaksmåte, og at et godt og gratis helsevesen gjør at folk ikke dør av sykdommer de ellers kunne dø av. Men uavhengig av sammenligning med andre land er det for mange som dør av overdose.

Økt innsats for å få ned antallet som opplever å miste sine kjære på denne måten er viktig. Det er tverrpolitisk enighet om dette. Men da må vi rette innsatsen dit det faktisk vil hjelpe. Forskningen viser at sårbarhet for overdoser er mye større etter rusbehandling og etter soning. Det er cirka 16 ganger høyere dødelighet de første fire ukene etter behandling. En Sirus-studie fant at risikoen for dødelige overdoser er nesten ti ganger høyere de første to ukene etter løslatelse fra fengsel. Det er i disse overgangene vi har de store hullene i rusomsorgen: For dårlig oppfølging av rusproblemer i fengsel og for dårlig oppfølging når livet skal restartes etter soning og behandling.

I dag er det altfor mange som sendes hjem til ingenting. Kanskje venter en seng på et hospits eller en boløsning sammen med andre som fortsatt ruser seg. Åtte av ti mener de fikk for dårlig ettervern etter behandling, viser brukerundersøkelser. Det er uakseptabelt høye tall. Uten trygg bolig, meningsfylt innhold i dagen og et sosialt nettverk skal det mye til for at folk lykkes med å starte et nytt liv.

Mange av forslagene som fremmes i den ruspolitiske debatten for å redusere overdoser har liten støtte i forskning og erfaring. Heroinassistert behandling vil bety lite og vil kunne hjelpe svært få. Det vil ikke nå de tyngste brukerne som ofte trekkes fram i debatten, fordi man må være ganske frisk for å kunne delta i et slikt opplegg. Legalisering av cannabis er også foreslått. Det er vanskelig å se hvordan det skal påvirke overdosetallene på heroin og metadon i positiv retning. Noen ønsker flere sprøyterom. Det finnes argumenter for det, som økt verdighet og bedre helsehjelp. Men evalueringene fra Sirus viser at det ikke hjelper mot overdoser.

Actis har gjennomført en erfaringsundersøkelse blant ansatte i rusomsorgen. Det er stor enighet om at bedre ettervern etter soning og/eller behandling er et svært viktig tiltak for å få ned overdosedødsfall (94 prosent). Mange mener det er viktig eller svært viktig med bredere distribusjon og opplæring i bruk av motgift (Nalokson nesespray) (62 prosent) og økt satsing på kameratredning (64 prosent).

Opptrappingsplanen for rusfeltet gir mange gode signaler om økt satsing på oppfølging og ettervern. Nå er det avgjørende at dette følges opp med penger – og at kommunene gjør sin del av jobben. Her svikter det for ofte. Det bekreftes av erfaringsundersøkelsen:

Over 80 prosent mener oppfølgingen fra kommunen av sosiale tilbud/nettverksaktiviteter er svært dårlig eller dårlig.

3 av 4 mener at oppfølgingen fra kommunen med tildeling av egnet bolig er svært dårlig eller dårlig.

Over 70 prosent mener at oppfølging fra kommunen når det gjelder botrening og booppfølging, tilbud om aktivitet og jobb er svært dårlig eller dårlig.

I en tidligere rapport fra Sintef (2013) oppgir et samstemt Kommune-Norge at statlige kroner til kommunalt rusarbeid må øremerkes for ikke å gå til ganske andre ting. At dette følges opp i de årlige budsjettene er avgjørende for å få til endring og bedring. Vi håper også partiene tar dette med seg når de nå jobber fram partiprogrammer for neste stortingsperiode.

Skal vi lykkes med å redusere antallet overdosedødsfall, må tiltakene være basert på kunnskap, ikke bare gode intensjoner og håp. Forebyggende tiltak må ha støtte i erfaring og forskning for at de reelt skal kunne redusere overdosedødsfall i Norge. Det er ved å satse på det som faktisk hjelper, som økt satsing på bolig, nettverk og aktivitet, at vi kan lykkes bedre enn i dag. Slik at færre opplever å miste en umistelig.

Mer fra: Debatt