Dermed kan vi forhåpentligvis avslutte en del av skoledebatten som mest av alt har vært en avsporing, og konsentrere oss om viktigere spørsmål.
Høyres programkomité skal ha ros for å snu i dette spørsmålet. Vi håper partiets landsmøte vedtar forslaget. Men partiets farvel til karakterer i barneskolen bør være en tankevekker for dem som mener at måling og skjematiske tilbakemeldinger stadig er et godt pedagogisk verktøy i skolen. Når så mange lærere melder tydelig fra om at skjemaveldet og teste- og målingsregimet stjeler verdifull tid fra undervisningen og gir svært lite utbytte for eleven, bør det spore både Høyre og andre aktører til å tenke nye tanker også om andre temaer enn karakterer i barneskolen.
En undersøkelse Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet, viser samtidig at hver tredje rektor planlegger klasser med mer enn 25 elever på første trinn i grunnskolen. Bare en av fire rektorer legger opp til at det skal være under 18 elever i første klasse. Etter vår mening bør det være åpenbart at det er her ressursene må settes inn: Flere lærere er kanskje et dyrere tiltak enn flere skjemaer og mer testing, men det er en langt sikrere metode for å sikre god undervisning og mulighet til å følge opp den enkelte elev fra første skoledag og gjennom hele utdanningsløpet.
I Oslo, som har vært Høyres skolepolitiske utstillingsvindu, har det gått motsatt vei. Her har femti lærere forsvunnet ut av skolen hvert år siden 2011. Til sammen er 240 lærerårsverk fjernet i perioden 2011 til 2016. Det er, med andre ord, ikke nok å droppe kravet om karakterer for tiåringer. Skolen trenger flere, ikke færre lærere.
Det er, med andre ord, ikke nok å droppe kravet om karakterer for tiåringer. Skolen trenger flere, ikke færre lærere.
