I Norge er det opplæringsplikt, ikke undervisningsplikt og heller ikke skoleplikt. Det betyr at barn slettes ikke må gå på skolen. Nei, du som forelder kan bestemme at «skole er ikke noe for oss», så lenge du som forelder lover å ta deg av opplæring hjemmefra.
I Norge har vi sikkerhetsnett og en velferdsstat som er der for oss. Vi har dessuten enhetsskolen, en modell som gjør oss sosialt mobile på utdanning.
Det kan da ikke være slik at man kan velge bort skolen? Samfunnet har en avtale med befolkningen. Du føder barn, fellesskapet tar regningen i form av barnetrygd og siden opplæring. Men da må du sørge for at ungen din går på skolen og lærer seg hvordan verden er skrudd sammen. Hvordan er det mulig med mamma og pappa som lærere? Hvor er klasserommet? Hvor er klassekameratene?
Det offisielle tallet på norske barn som får hjemmeundervisning ligger på rundt 200, men det er grunn til å tro det er en del mørketall her, ifølge Norsk hjemmeundervisningsforbund. I USA er det offisielle tallet to millioner. Men uansett er det merkelig at man kan ta barna sine ut av skolen med grunner som; «vi kan ikke la ungen vår sitte på skolebenken og lære om hvordan vi ble til?». Eller at du ikke vil ha noe av at barnet ditt skal ha seksualundervisning. Eller enda verre; at du lærer bort religiøse varianter av historie som kreasjonisme eller skapelsesberetningen (selv om dette allerede foregår på privatskoler). Kort sagt; vranglære og noe som grenser til hjernevasking. Det skaper i samme slengen utenforskap.
I enkelte tilfeller kan det være fornuftig med hjemmeundervisning. I ekstreme mobbetilfeller for eksempel. Men det er da ingen løsning å gjøre som britene; trekke seg ut bare fordi du ikke liker systemet? Nei, skolen må fikses fra innsiden om det er noe som bør fikses.
Dog er nok det aller verste at man frarøver ungene sine en sosial arena der vi skaper felles opplevelser, og en barndom. En barndom norske lærere er satt til å forvalte på dagtid. Lærerne har kompetansen og kan undervise. De er satt til akkurat den jobben; å foredle framtida. Foreldrene kan ta seg av ungene sine på fritiden. Skolen bør profesjonelle ta seg av. Lærere har i det minste formell kompetanse. Foreldre kan jo hvem som helst bli.