Næringsminister Monica Mælands (H) utnevnelse av venninnen, tidligere statsråd Thorhild Widvey (H), til styreleder i Statkraft, må være et soleklart brudd på reglene om statsrådens habilitet.
Det er ingen tvil om at de to er venninner. Statsminister Erna Solberg (H) er tydeligvis medlem av samme venninnegjengen. Både næringsminister Monica Mæland og statsminister Erna Solberg var gjester under feiringen av Widveys 60-årsdag i vakre Rosendal kort tid før Widvey ble utnevnt til styreleder i Statkraft.
Lovavdelingen i Justisdepartementet skal undersøke om Mæland var inhabil i gjerningsøyeblikket. Men slipper statsråd Mæland unna med dette, har reglene om habilitet blitt tøyelige som gummistrikk.
Slik var det i ikke før. Tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) fikk problemer med habiliteten da hun utnevnte en person fra sin bekjentskapskrets til nytt barneombud. Saken endte med at det nyutnevnte barneombudet trakk seg. Ramin-Osmundsen fikk sparken som statsråd. Det siste skyldtes ikke bruddet på habilitetsreglene, men at hun ikke hadde fortalt daværende statsminister Jens Stoltenberg hele sannheten om omstendigheten rundt utnevnelsen.
Det som i starten kunne unnskyldes som en glipp av næringsminister Mæland, nemlig at hun bare hadde «glemt» å be om en vurdering av egen habilitet, ble i helgen meget mer alvorlig for Mæland.
Lørdag meldte NRK at næringsministeren ikke reelt hadde vurdert andre navn enn Thorhild Widvey til styreledervervet i Statkraft. Statkraft er i motsetning til Statoil, 100 prosent eid av staten. Selskapet er Nordens største produsent av elektrisk kraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Selskapet har 4170 ansatte i mer enn 20 land. Det er sterkt kritikkverdig at statsrådens departementet ikke finkjemmet markedet etter kvalifiserte folk til en toppjobb i en av landets viktigste bedrifter.
Det er ingen grunn til å betvile Widveys kvalifikasjoner. Men fordi hun var eneste kandidat får vi aldri vite om det kunne finnes bedre og mer kvalifiserte personer til styreledervervet i Statkraft.
Ifølge NRK ble det sendt flere SMS-meldinger mellom Mæland og Widvey om styreledervervet i forkant av utnevnelsen. Vi kjenner ikke innholdet i meldingene. Næringsministeren har hemmeligholdt dem.
Når en statsråd ikke våger å gi offentligheten innsyn i kommunikasjon som kan kaste lys over en sak som har stor offentlig interesse, er det som regel fordi statsråden har en dårlig sak å skjule. Det bekrefter mistanken om at vi har å gjøre med en venninne- og partiutnevnelse. Dette er mat for Martin Kolberg (Ap) og Stortingets kontrollkomité. Kolberg var tidlig ute med å påpeke at Mæland burde ha fått sjekket sin habilitet. Nå han fått mer å bite i.
Høyre har en lang tradisjon for å kritisere Aps statsråder for partiutnevnelser og brudd på habilitetsreglene. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre fikk hard kritikk av opposisjonen i Tschudi-saken. Daværende leder av Stortingets kontrollkomité, nåværende justisminister Anders Anundsen (Frp), raste mot Støre fordi han ikke hadde fått sin habilitet vurdert før UD i 2008 bevilget 6 millioner kroner til et nordområdesenter der Støres venn Felix Tschudi spilte en sentral role.
Helt fra Einar Gerhardsens tid har Arbeiderpartistatsråder fått kjeft fra Høyre. Den røde partiboka trumfet andre hensyn, ble det påstått. I Mæland-saken har Høyre skiftet ut den røde partiboka med den blå.
Det er naivt å tro at ikke Monica Mæland hadde et ønske om å gi sin venninne Thorhild Widvey en ny jobb da Widvey gikk av som kulturminister før jul. Kunne hun tenke seg et styreverv?
Det er ikke noe galt i at en venninne av statsråden får et styreverv, så lenge vedkommende er kvalifisert. Men da må statsråden forstå at hun selv er inhabil til å foreta utnevnelsen, og hun må skaffe seg en settestatsråd.
Men hvorfor akkurat Statkraft? Styrelederjobben var ikke ledig. Styreleder Olav Fjell, med bakgrunn som tidligere sjef for Statoil, hadde ikke noe å ønske om å gå av. Det er heller ikke kjent at han hadde gjort noen dårlig jobb. Statkraft er et utmerket selskap som går godt.
Fjell måtte vekk for at Widvey skulle slippe til. Han fikk sparken av Mæland. Olav Fjell kommenterte det diplomatisk med å si at statsråden ønsket en styreleder med en annen profil. Han kunne etter min mening ha sagt at statsråd Mæland ønsket en styreleder hun kjente godt og som var medlem av Høyre.