Tyskland var lenge skånet, men sist uke kom terroren også dit. I løpet av bare en uke ble landet rammet av fire voldsomme angrep: økseangrep på et tog i Würzburg mandag, skyteangrep på et kjøpesenter i München fredag, en mann med machete drepte en gravid kvinne i byen Reutlingen søndag ettermiddag og en selvmordsbomber sprengte seg selv utenfor en konsertarena i Ansbach søndag kveld. Til sammen er ti mennesker drept og 35 såret. Alt tyder på at det er tilfeldig at angrepene skjedde samme uke. Likevel gir de skyts til kritikerne av kansler Angela Merkels åpne flyktningpolitikk.
Politiet etterforsker tre av angrepene som terror, to av dem, Würzburg og Ansbach, antas å ha tilknytning til den islamistiske terrorgruppa IS, mens gjerningspersonen i München skal ha hatt høyreekstreme og rasistiske motiver. Tre av angrepene er utført av flyktninger.
Angrepene har rystet Tyskland. Torsdag avbrøt Merkel sommerferien og framskyndet den årlige sommerpressekonferansen hun vanligvis holder i august. Hvordan skal Tyskland møte terroren? Svaret hun ga er typisk «merkelsk». I møte med terror på egen jord var det ikke en oppjaget, aggressiv eller populistisk kansler som møtte journalistene, i stedet forsvarte hun rolig og nøkternt Tysklands åpne grenser i møte med flyktningkrisen i fjor. Svaret kan oppsummeres med: vi fortsetter som før, fordi det faktisk fungerer veldig bra.
I fjor ble Merkel hyllet for uttalelsen «Wir schaffen das» (vi klarer det) om hvordan Tyskland skulle møte flyktningkrisen. Merkel åpnet grensene når resten av Europa nølte, det endte med over en million asylsøkere til Tyskland. Siden har motstanden i Europa mot å ta imot flyktninger hardnet til, også i Tyskland. I vinter sendte den interne motstanden mot Merkels politikk, også blant hennes egne innad i regjeringspartiene, populariteten hennes mot bunn. Det er denne kritikken som nå vekkes til live med de siste terrorangrepene – har Merkel tatt for lett på risikoen ved å ta imot så mange mennesker? Nei, svarer kansleren – å kaste de humanitære prinsippene over bord ville være å gå terroristenes ærend.
Men hadde Merkels svar i dag vært det samme om asylankomstene til Europa fortsatt hadde vært så høye som de var på denne tida i fjor? Den viktigste grunnen til at flyktningkrisen nå oppleves mindre akutt i Europa er fordi den igjen har havnet lenger unna oss. Årsakene til at millioner av mennesker tvinges på flukt er ikke borte, men tiltakene EU har møtt krisen med, har vist seg å være svært effektive i å bygge Festning Europa. Grunnmuren er den sterkt kritiserte og ansvarsfraskrivende returavtalen EU inngikk med Tyrkia tidligere i år. Avtalen sier at alle flyktninger og migranter som kommer sjøveien til Europa gjennom Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia. Den har sørget for å kraftig redusere antallet mennesker som kommer til Europa, men de forutsigbare bivirkningene er langt fra humane: Titusener som venter på behandling av asylsøknadene eller på å bli deportert til Tyrkia, lever nå under kritikkverdige forhold i greske asylsentre. Med Hellas-ruta stengt øker drukningsulykkene på den langt farligere ruta over Middelhavet fra Libya til Italia, så langt i år har minst 3.034 druknet på havet. Tidligere i sommer la menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty fram en rapport der den slår fast at Tyrkia ikke greier å beskytte flyktninger og ikke kan kalles et trygt returland.
Den urovekkende autoritære utviklingen i Tyrkia etter kuppforsøket skaper nå frykt for at flyktningavtalen kan ryke. Avtalen har vært omstridt og kritisert fra starten av humanitære grunner, men blant flere EU-medlemmer har den største skepsisen handlet om den delen av avtalen som lover tyrkere visumfrihet til EU mot at Tyrkia tar imot migrantene EU sender tilbake. Tyrkia har holdt sin del av avtalen, nå må EU holde sin, advarte president Erdogan i et intervju med den tyske TV-kanalen ARD denne uka. Men Tyrkia har også forpliktet seg til å leve opp til en rekke kriterier som handler om respekt for demokrati og menneskerettigheter før visumfrihet blir innvilget. Erdogans knallharde reaksjon overfor medier, rettsvesenet, opposisjon og meningsmotstandere etter kuppforsøket tidligere i måneden, gjør det vanskelig å tro at EUs Tyrkia-skeptikere er blitt mildere innstilt.
Det var Angela Merkel som var sjefforhandler på vegne av EU med Tyrkia. Hun fortjener honnør for at hun ikke svarer på den siste tidas terrorangrep i Tyskland med å stramme inn asylpolitikken, men insisteringen på at Tyskland driver og skal fortsette å drive en human flyktningpolitikk lyder hult så lenge den er bygd på flyktningavtalen med Tyrkia.