Kronikken er skrevet i samarbeid med Hilde Kløvstad, avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet.
Infeksjon med hepatitt C-virus er en viktig årsak til leversvikt, leverkreft og død på verdensbasis. Samlet dør nærmere 1,5 millioner hvert år av virus-hepatitter som dermed er blant verdens mest alvorlige infeksjonssykdommer på linje med aids og tuberkulose. Folkehelseinstituttet anslår at det i Norge smittes i underkant av 500 årlig ved å injisere stoff med urene sprøyter og at om lag 8.000 personer i denne gruppen lever med kronisk hepatitt C-infeksjon. Det er nå mulig å redusere antallet som smittes, blir syke eller dør av hepatitt C-sykdom. Hva kan vi gjøre for å få dette til i Norge?
Det er flere virus som kan angripe leveren. På verdensbasis og i Norge er hepatitt C-virus nå det «leverviruset» som gir størst grunn til bekymring, men også til håp. Omkring 140 millioner mennesker lever med kronisk infeksjon i leveren på grunn av hepatitt C-virus. Verdens helseorganisasjon har en visjon om at ingen skal smittes av hepatitt og at alle smittede skal ha tilgang til trygg og effektiv behandling. For å oppnå dette har Verdens helseorganisasjon nylig satt et mål om å halvere antallet nye personer med hepatitt B og C med 30 % innen 2020. Innen 2030 er målet å redusere nysmittede med 90 % og dødsfall med 65%. Målet for Norge bør være minst like ambisiøst.
I Norge smittes de fleste ved å injisere stoff med urene sprøyter. Undersøkelser blant personer som tar stoff med sprøyter i Oslo og Bergen viser at omkring halvparten lever med kronisk hepatitt C-infeksjon.
Det finnes ingen vaksine mot hepatitt C. Forebygging av smitte skjer hovedsakelig ved hjelp av skadereduserende tiltak. Det innebærer å sikre tilgang til rent brukerutstyr for personer som tar stoff med sprøyter, legge til rette for overgang til andre måter å få i seg stoff på enn ved å sette sprøyter, og å tilrettelegge for lavterskel substitusjonsbehandling. Det vil si legemiddelassistert rehabilitering med metadon og buprenorfin. Til tross for denne innsatsen holder tallet på nysmittede seg høyt.
Nye medikamenter med vesentlig bedre effekt og færre bivirkninger ble tilgjengelige for noen få år siden. Behandling av hepatitt C kan i dag gjøre de aller fleste pasientene frie for virus og dermed helbredet for leversykdommen, forutsatt at sykdommen ikke er kommet for langt. Effektiv behandling har også en indirekte positiv konsekvens ved at den stopper videre smitte til andre.
Et viktig mål for arbeidet mot hepatitt er å sikre riktig behandling til riktig tid. De nye medikamentene er kostbare, og det er en viktig debatt internasjonalt om legemiddelfirmaene har priset disse medikamentene unødvendig høyt.
I dag er det bare pasienter med alvorlig leverfibrose, det vil si skrumplever, som tilbys denne behandlingen i Norge. Vi vet at prisen på de virksomme legemidlene varierer fra land til land allerede i dag, og det er også slik at produksjonskostnadene for legemidlene er svært mye lavere enn dagens prisnivå. Legemiddelfirmaene må få igjen for sine investeringer i forskning og utvikling av preparatene mot hepatitt C, men dette må stå i et rimelig forhold til prisen på medisinene. Norske helsemyndigheter bør derfor gå i dialog med de aktuelle legemiddelprodusentene og forhandle med sikte på lavere pris for dermed å kunne tilby behandling av flere.
Et sentralt spørsmål er i hvilken grad og på hvilken måte de nye medikamentene mot hepatitt C aktivt kan brukes til bekjempelse av selve hepatitt C-epidemien gjennom å forebygge smitte. Nye analyser viser at det er mulig å redusere forekomsten av hepatitt C gjennom behandling. I samarbeid med andre gjennomfører Folkehelseinstituttet nå en helseøkonomisk studie for å beregne hva vi kan forvente å oppnå i Norge ved å kombinere behandling i tidlig fase med andre smittereduserende tiltak.
I desember 2015 leverte Folkehelseinstituttet forslag til en nasjonal strategi mot hepatittsykdom etter en bred prosess med alle relevante aktører. Den endelige strategien som regjeringen nå har lagt frem omfatter allerede etablerte tiltak mot hepatitt C, men peker i for liten grad på nye tiltak. Vi tror at en tiltakspakke der man kombinerer smitteoppsporing, forebygging og behandling av hepatitt C, både kan hjelpe flere syke og forebygge nye tilfeller. På Verdens hepatittdag vil vi understreke behovet for handling nå.