Magasinet Expo hadde avsløringen i midten av juni: Niclas Lundkvist, mest kjent som forfatter Nikanor Teratologen og romanen «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen», sprer rasistisk og nazistisk tankegods på nettet. Gjennom aliaset Ezzelino har han i over ti år publisert over 27.000 innlegg på nettstedet flashback.se. Ryktene om at han var antisemitt og svak for nazismen, har fulgt ham siden debuten i 1992, ifølge magasinet. Romanen ble en skandale og suksess i Sverige, men heldigvis leser man tekster adskilt fra forfatterens private meninger, inntil det motsatte er bevist. Nå mener Expo å ha dokumentert at Nikanor Teratologen og Ezzelino er en og samme person. Den sky forfatteren har, sin vane tro, unngått å kommentere saken. Det har også mange andre:
Å kritisere svensk debatt er en yndlingsøvelse blant norske intellektuelle. Oftest er det fraværet innvandringsdebatter og det lydige svenske ordskiftet og mangelen på motkulturer det gjelder, Feminisme, derimot, har en helt egen evne til å sette fyr på det blågule bålet og brenne lenge.
Derfor har det vært interessant å prøve lese seg opp på debatten etter Expos avsløringer av Teratologen i juni. Kritikerne av svensk debatt får rett også denne gangen: Den tok slutt nesten før den begynte. Engelskprofessor Magnus Ullén ved universitetet i Karlstad oppsummerer den i et innlegg i Aftonbladet:
«Martina Montelius i Expressen og Kristina Lindquist i Dagens Nyheter har begge gitt korte og opprørte kommentarer som går ut på hvor lei seg de blir når noe de trodde var herlig, provoserende kunst viser seg å ha rot i en forferdelig, provokativ virkelighet. Det er alt som er blitt sagt i de store dagsavisene».
Teratologens tidligere forlegger, Carl-Michael Edenborg, er ingen reddhare, Han legger seg ut med det svenske litterære livet og offentligheten med jevne mellomrom. Edenborg har skrevet i norske Vagant der han gir bakgrunn for bruddet med forfatteren i 2003 der han framholder at prosessen hadde helt klart å gjøre med min og forfatterens forskjellige politiske og filosofiske perspektiv. Edenborg forteller at Nikanor Teratologen/Niclas Lundkvist fortalte både ham og Stig Sæterbakken om flashback-aktiviteten for en ti år siden, men at han aldri undersøkte det nærmere.
«Slik jeg husker det, fremstilte Niclas sin deltagelse på Flashback under psuedonym som en litterær øvelse, som et «eksperiment», til å begynne med. Jeg anså allerede da dette for å være dypt problematisk siden denne utforskningen ikke skjedde innenfor en kunstnerisk kontekst»
Edenborg benytter også anledningen til å gi storforlaget Nordsteds et stikk. Romanen solgte 6000 eksemplarer, men Edenborg hevder romanen ble for ubehagelig til at de ville gi den ut som pocket og at det var årsaken til forlagsbyttet. For å reparere dette burde Nordsteds gi ut samtlige Flaschback-innlegg som pent innbundne bøker.
Jeg tolker det som en spøk. Innleggene er ment å være akkurat det og det er neppe bare (svensk) unnvikenhet som gjør at nettaktiviteten ikke trenger å komme i bokform. Innleggene finnes i det konteksten de var ment å stå, gratis og lett søkbare for alle som gidder. Det er lett å se at der bør de bli inntil de eventuelt får en litterær behandling og retning.
Stig Sæterbakken fikk Kritikerprisen i 2007 for oversettelsen. Västerbotten-dialekten ble til talemål fra Lillehammer. I juryens begrunnelse heter det: «Blandingen av surrealistisk og skittenrealistisk bygdefortelling, høysang, overdrivelseskunst, aparte overgrep og referanser til filosofiske og litterære mesterverk innenfor europeisk kultur, gjør Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen til en selsom leseerfaring. Samtidig har den noen sjeldne kvaliteter»
Romaner er blitt ferskvare og «Eldreomsorg i Øvre Kågedalen» er utsolgt fra forlaget i Norge. Den bør få et nytt opplag. Det kan være interessant for flere å lese historien om Morfar og Pjokken, også nå som konteksten er endret. Her i Norge har det vært en tradisjon å lese forfatteren Knut Hamsun løsrevet fra stornazisten Knut Hamsun og fremheve at dette går an. Nikanor Teratologen behøver ikke slike lesinger hvis Expo har rett.
