Den blåblå regjeringen fortsetter på sin høyprofilerte, tøffe linje mot flyktninger og asylsøkere. I går la arbeidsminister Anniken Hauglie (H) fram forslag som drastisk vil ramme rettighetene for dem som kommer hit med to tomme hender.
Regjeringen vil fjerne særordninger, behovsprøve minstestønaden og skjerpe botidskravet. I tillegg skal flyktninger ikke lenger få medlemskap i folketrygden fra dag én, en rettighet som har gitt alderspensjon og andre trygdeytelser uten opptjeningstid.
Regjeringen forsvarer innstrammingene med at asylsøkere og innvandrere nå får samme rettigheter som nordmenn som kommer tilbake til Norge etter lange utenlandsopphold. Vi er for likhet i ytelser og vi er for å stille krav. Men det virker som om regjeringen tror at det bare er å være harde nok i klypa så vil traumatiserte flyktninger komme seg i jobb og yte sin skjerv i og for fellesskapet. Men hvem snakker vi om? Om mennesker som har forlatt alt. Som begynner helt på nytt i et fremmed land uten mulighet til å tjene opp rettigheter. Veldig mange har i tillegg opplevd krig og en råskap vi i Norge ikke evner å forestille oss, som gjør at de kanskje aldri vil ha jobbevne. Og de fleste har dårlige forutsetninger for å komme seg inn i et spesialisert arbeidsliv som krever formalutdanning.
Dette vet også regjeringen, men hensynet til velgerne er viktigere enn omtanken for dem som rammes av innstrammingene. Og signalet som sendes til verdens trengende skal ikke være til å misforstå: Ikke hit! Norge er ikke stedet å prøve seg.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kaller regjeringens utspill «symbolpolitikk», og leder Ann-Magrit Austenå mener Norge nå kniver med med Danmark om å ha Nordens strengeste asylpolitikk. Landet med «smykkeloven» er ikke en sammenligning Norge kan være bekjent av.
Å tvinge samfunnets svakeste ut i jobb ved å gjøre livet vanskeligere for dem, er en politisk logikk vi finner motbydelig. Regjeringens forslag vil ramme de mest utsatte, gjøre fattige enda fattigere og legge grunnlag for en ny underklasse.