Denne uka har VG fortalt historien om 14 kroner. Det er summen enslige, midreårige asylsøkere må leve for, når de bor i norske transittmottak. Barn og ungdom, mange av dem fra Afghanistan, på flukt fra krig. Som har rømt gjennom halve verden og kommet seg til trygge Norge.
For 14 kroner dagen skal de leve. Det skal dekke alt utenom mat og klær. Med 14 kroner dagen skal de bygge seg et liv, få seg interesser, møte venner, lære seg Norge å kjenne.
Transittmottaket er stedet man blir plassert fram til man kommer i et «vanlig» asylmottak. Altså før de har gjennomgått asylintervjuet og før de har fått avklaring på om de får bli i landet. I dagens situasjon kan de bli sittende der i månedsvis, før de en gang får søke om å få bli i Norge.
Men om ikke situasjonen var tung nok for de enslige mindreårige der, så blir det verre: Regjeringen har strammet kraftig inn, så i praksis kan de fleste afghanske mindreårige bare håpe på begrenset oppholdstillatelse. De får altså ikke skape seg et varig liv her. Barn og ungdom blir pålagt å skaffe seg pass selv, for å bekrefte sin identitet overfor norske myndigheter, om de skal få forlenget oppholdet. Det er ikke lett, om du bor et annet sted enn i Oslo. Greier de ikke det er det ut av landet. Til de stadig større delene av Afghanistan som norske myndigheter mener det er trygt å bo i. Snikinnstramming, kaller Vergeforeningen det.
Det er nå 14 år siden Norge sendte soldater til krigen i Afganistan. Vi er delansvarlige for situasjonen de er i. Når de kommer hit for å få hjelp, skyver vi dem fra oss og tilbyr småpenger. Dette er ikke en situasjon Norge kan være bekjent av.
Fredag ettermiddag, den 1. juli, kom meldingen om at Regjeringen vil stramme inn velferdsordningene for flyktninger ytterligere. Pressekonferansen er i dag.
Enn så lenge får de 14 kroner. Opprinnelig var det 17. Men Stortinget strammet inn.