Debatt

Sverre Kjelsberg: Alle tiders artist

KOMMENTAR OG MINNEORD: Sverre Kjelsberg var en av de mest sentrale skikkelsene i norsk popmusikk. Etter at han døde lørdag ble vi minnet om hvor spennende alt var til å begynne med.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den første ordentlig store konserten jeg var på var med The Pussycats. Det var sent 1967, jeg var ti år, og det var voldsomt svært. Ingenting tydet på at gruppas popularitet egentlig var litt på hell. Det så ut som alle småbyens barn og unge hadde tatt tidlig fri fra skolen for å gå på kaia og vente på Hurtigruta. Det var jo slik folk flest kom til byen. Men The Pussycats var ikke vanlige folk. De kom selvfølgelig i en liten varevogn, litt etter at konserten skulle startet. Detaljene fra kvelden husker jeg lite av lenger, det var fullt hysteri da de gjorde «Just A Little Teardrop», og kanskje bare litt mer ro i salen da «Teddy» Kjelsberg sang sin egen følsomme «Let Me Stay With You». Samme hva og hvordan de spilte, dette er sannsynligvis den beste konserten jeg har vært på.

Les også: Sverre Kjelsberg funnet død

Da Nye Takter kårets Norges nye nasjonalsanger i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, var det en mann som var representert to ganger på lista: Sverre Kjelsberg. Med «Samiid ædnan», og «Sluttsang»/»Ellinors vise». To forskjellige sanger, som begge handler om folk kamp for frihet, likhet og brorskap. Som fører til at Kjelsberg alltid kommer til å ha en sentral plass i norsk pophistorie. En plass han attpåtil allerede hadde sikret seg før disse sangerne, for noe helt, helt annet.

For Sverre «Teddy» Kjelsberg var altså sangeren og bassisten i The Pussycats. Deres frontmann, selv om Trond Graff skrev de flere sangene. Gruppa satte Norge på ende i et par hektiske år midt på 60-tallet. Deres oppvarmingsjobb for The Rolling Stones i Oslo i 1965 er velkjent, dette med at publikum på de første radene var Pussycats-fans som var oppfordret til å få før Stones spilte. Opptrinnet har nok fått mer oppmerksomhet i ettertid enn det gjorde den gangen, og vi som regnet oss som store fans hadde ikke hørt om dette. Men platene deres hørte vi mye på.

Nøyaktig 50 år er gått siden «Just A Little Teardrop» med The Pussycats skjøv «Sloop John B» med Beach Boys ned fra toppen på «Ti i skuddet». The Pussycats ga ut to LPer i 1966, «Pssst!» og «Mrrr». «Pssst!» lå ti uker på førsteplass på Norges eneste albumliste i Arbeiderbladet, mellom «Rubber Soul» og «The Sound Of Music». Bare disse tre albumene var nr. 1 i Norge dette store året.

På 70-tallet ble Sverre Kjelsberg ansatt ved Hålogaland Teater som huskomponist og skuespiller. «Ellinors vise», med tekst av Klaus Hagerup, kom fra oppsetningen «Dikt og førbainna løgn» på Hålogaland Teater i 1976». Inspirert av en arbeidskonflikt i Bodø, der to ansatte i en kolonialforretning ble oppsagt etter at de hadde forsøkt å organisere seg. Kjelsberg første soloalbum fra 1979 er sterkt preget av denne tida, med mange politiske sanger, inkludert hans egen versjon av «Ellinors vise».

I 1980 ble Kjelsberg invitert til å skrive en sang for den norske finalen Melodi Grand Prix. I et senere intervju her i avisa fortalte han at han syntes MGP var tull og tøys og dårlig musikk, men ville bruke situasjonen til å si noe, istedenfor å bare takke nei. Kjelsberg lagde melodien, teksten var av Ragnar Olsen, og de inviterte med sangeren Mattis Hætta: - På en biltur fra Tromsø til Finnsnes joiket han 30 joiker for meg, og da han kom til «Samiid Ædnan» sa jeg: Stopp! Vent! Ta den en gang til, fortalte Kjelsberg senere. Og la til: – Jeg synes artister har et politisk ansvar. «Man skal ikke blande kunst og politikk» har jeg fått høre i alle år. Jeg er uenig. Man har et ansvar for ettertida, for de kommende slekter, og da kommer man ikke utenom politikken.

The Pussycats kom tilbake for gjenforeningskonserter med ujevne mellomrom. De siste årene med bare Kjelsberg og Graff fra originalutgaven. I norsk pophistorie hører det også med at en ny utgave av The Pussycats kompet Ole Paus på klassikeren «Garman» i 1973. Også da med Kjelsberg og Graff som eneste originalmedlemmer. Gruppa ble innlemmet i Rockheims Hall of Fame i 2012, der Razika framførte deres «Why Have We To Wait». Pussycats kom på frimerke i 2013. Det skulle bare mangle. Hjemme har jeg tatt vare på ei T-skjorte med bilde av The Pussycats på. Hvit før, gulnet nå. Er det noen som vet hvordan man bleker sånne, uten at trykken går av?

Mer fra: Debatt