Debatt

Robotene kommer. Hva nå?

Trenger vi robotene? Ja. Kommer de til å ta jobbene våre? Ja.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Men roboter og den nye teknologien kan også skape nye jobber. Hvem vinner og taper? Det kommer helt an på hvilke politiske valg vi gjør nå. I Norge snakker vi altfor mye om hvordan robotene vil forandre oss og samfunnet vårt. Vi burde i stedet diskutere hva vi bør gjøre med teknologien.

De teknologiske framskrittene går usannsynlig fort. Selv ikke de som kan aller mest om det, klarer å forutse det som skjer. I 2004 mente verdens fremste forskere på feltet at navigasjon i trafikken ville være umulig å automatisere. Seks år senere, i oktober 2010, kunne Google fortelle at de var i ferd med å utvikle førerløse biler.

Robotene klarer stadig mer. Ny teknologi har i mange omganger gjennom historien erstattet arbeidskraft. Det nye nå er at roboter ikke lenger bare kan gjøre manuelt, men også intellektuelt arbeid. Kunstig intelligens gjør at en rekke nye jobber kan automatiseres. Ting som medisinberegning, diagnoser og juridiske analyser kan automatiseres. Dr. Watson, IBMs stjernecomputer, er i dag trolig verdens beste til å diagnostisere kreft.

Teknologien kan ikke stoppes, og det vil vi jo heller ikke. Kunstig intelligens, automatisering og digitalisering kan løse mange problemer. Vi har to store utfordringer i Norge de neste tiårene: økte utgifter og fallende inntekter. Kan robotene redde oss?

Mens vi i 1970 hadde fem arbeidstakere bak hver pensjonist, vil vi i 2060 stå igjen med bare halvparten. Hvis like mange omsorgsarbeidere skal hjelpe hver bruker i helse og omsorg i 2060 som i dag, må en av tre jobbe i helsesektoren. Det går jo ikke. Da trenger vi Dr. Watson og mange andre roboter som kan frigjøre tid til god omsorg også i framtida.

Den andre utfordringen for framtida er inntekter. Oljeinntektene faller. En minkende andel av oss kommer til å være i arbeidsfør alder. Det betyr at de som er under pensjonsalder i 2060, må jobbe lenger eller at flere må komme i jobb. Det er alle som jobber og betaler skatt som finansierer velferdsstaten og fellesgodene. Roboter vil gjøre at vi kan gjøre mer for mindre. Ny teknologi – brukt og tenkt riktig – kan også redusere sykefravær ved å redusere tunge løft, gjøre at folk kan jobbe i det som i dag er tunge fysiske jobber til de blir eldre.

Norge har ualminnelig gode forutsetninger til å lykkes i en ny, høyteknologisk verden. Vi har god utdanning, og vi er allerede digitale. (Norge har flest nettbrett per innbygger i verden). Dessuten er vi vant til å omstille oss. Det kan vi tjene penger på. Robotene kan skape nye jobber ved å endre de vi har i dag. Industriarbeideren kan betjene roboten, legen må tolke Dr. Watsons anbefalinger og drøfter dem med pasienten. Med roboter ved sin side kan menneskene altså øke sin produktivitet. At roboter blir et supplement og ikke en erstatning finnes det eksempler på her hjemme: Møbelprodusenten Ekornes har over hundre roboter i sving på sine seks fabrikker i Norge. De jobber side om side med 1.350 ansatte tilknyttet produksjonen. Robotene bidrar til at selskapet kan være konkurransedyktig i et høykostnadsland som Norge. Kleven verft «erstattet» sine sveisere med roboter. Og robotene jobber så bra og billig at Kleven har flyttet produksjon fra lavkostland til Vestlandet. Med robotene trenger de altså i dag like mange eller flere ansatte enn før robotene tok over sveisingen, fordi de produserer så mye mer til en lavere kostnad.

Ifølge SSB vil en av tre av dagens jobber være automatisert bort i løpet av noen tiår. Men det er som regel ikke slik at en maskin eller robot erstatter en konkret oppgave tidligere utført av et menneske. Det digitale skiftet handler først og fremst om at vi gjør ting på nye måter på grunn av teknologi. Varehandel, reisebestilling og banktjenester er i stor grad automatisert; ikke ved at vi ringer en robot på reisebyrået, men ved at vi selv gjør jobben ved hjelp av nye teknologiske løsninger. Da blir jobbene som før gjorde disse oppgavene simpelthen borte.

Finansbransjen i Norge har vært en pioner i effektivisering gjennom digitale løsninger. Til nytte for de aller fleste kunder, bankenes lønnsomhet og landets produktivitet. Men også med betydelige personlige kostnader for mange som har mistet jobben. Det er avgjørende at den enkelte arbeidstaker ikke alene må betale for at samfunnet blir mer produktivt. Den store styrken til den norske modellen, er at vi møter problemer og løser dem i fellesskap. Ingen skal måtte stå i slik vanskelig omstilling alene. Fellesskapet og arbeidsgiverne bør og må legge til rette for ny kompetanse og nye muligheter for de som må bytte beite når roboter lærer seg nye ting.

På lang sikt og i det store bildet er likevel svaret at det er oppgaver til alle i Norge. Mulighetene teknologien gir oss er for viktig til at vi kan la være. Politikkens oppgave er å sikre gode overgangsløsninger og ny kompetanse. Flere må løftes inn i arbeidslivet og flere må jobbe lenger. Mange jobber vil forsvinne og kostnaden ved omstilling må vi dele på. Ny teknologi krever alltid ny politikk. Den som somler mest får bestemme minst. Derfor må vi ta i bruk teknologi der det går. Også roboter. Og mennesker der vi fortsatt er best.

Mer fra: Debatt