Tirsdag 7. juni ble kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens kontroversielle barnehagemelding behandlet i Stortinget. Frem mot stortingsbehandlingen har kunnskapsministeren skapt barnehageopprør i Norge, og fylt avisspaltene med en barnehagepolitikk som ingen andre enn Høyre- og Frp-politikere vil ha. På veien har kunnskapsministeren brukt barnehagepolitikken i Oslo for å begrunne sin egen barnehagepolitikk. Det er det i alle fall seks grunner til at han bør slutte med:
1. Mens Høyre ga Oslo landets lengste barnehagekøer blant de store byene, har Arbeiderpartiet i byråd satt i gang en storstilt utbygging av Oslobarnehagen. Når vi vet hvor viktig barnehagen er for lek, sosialisering og læring, er det et paradoks at Høyre gjennom sine 18 år i byråd ikke klarte å bygge nok barnehageplasser. Vi ville aldri tillatt at vi ikke har nok skoleplasser, og i fremtidens samfunn bør vi heller ikke tillate at vi ikke har nok barnehageplasser.
2. Mens Høyre-byrådet avgrenset språkarbeidet i barnehagen til massekartlegging, innfører byrådet nå systematisk språkarbeid i oslobarnehagene. Det nye byrådet driver ikke skoleutvikling i barnehagen, slik kunnskapsministeren gjør. Vi bygger i stedet på fagmiljøets anbefalinger og sikrer at alle barns språk blir observert og vurdert av fagfolk, og at de som trenger det får oppfølging.
3. Mens Høyre-byrådet påla barnehagelærere å bruke ett bestemt kartleggingsverktøy, mener Arbeiderpartiet at det må være opp til profesjonelle yrkesutøvere å velge hvilke verktøy de vil bruke så lenge de er forskningsbaserte. På samme måte som det ikke bør være en politisk oppgave å bestemme undervisningsmetoder og læremidler i skolen, bør det ikke være en politisk oppgave å bestemme hvilke verktøy barnehagen skal bruke. Det ville vært politisk overtramp.
4. Mens Høyre-byrådet tilsynelatende ukritisk innførte nye dokumentasjons- og rapporteringskrav i barnehagen, har Arbeiderpartiet i byråd så langt kuttet 18.000 av de rapportene som Høyre innførte i Oslobarnehagen. Som politikere må vi har respekt for barnehagemedarbeideres tid, og anerkjenne at den tiden de bruker med barna er den viktigste.
5. Mens Høyre-byrådet ikke stilte kvalitetskrav til private barnehager i Oslo, stiller Arbeiderpartiet i byråd nå krav til kvalitet også for nye private barnehager. Vi starter også utvidet økonomisk tilsyn med barnehagene, som kommer i tillegg til tilsyn med kvaliteten. Det er ingen grunn til at barn ikke skal møte likeverdig kvalitet uavhengig av om de går i private eller kommunale barnehager.
6. Mens Høyre-byrådet brukte barnehagene som salderingspost, investerer det nye byrådet igjen i barnehagen. Kunnskapsministeren kan gjøre det samme. Han kan for eksempel foreslå en norm for hvor mange barn det skal være per medarbeider i barnehagen, og han kan innføre et krav om 50 prosent pedagoger i barnehagen.
Først sa velgerne i Oslo nei til Høyres barnehagepolitikk, og nå har Stortinget satt en stopper for kunnskapsministerens kontroversielle barnehagepolitikk. Arbeiderpartiet har gjennom å få byrådsmakt i Oslo vist at en annen barnehagepolitikk er mulig – en politikk til barnas beste.