Forslaget vil etter mitt syn bidra til å bedre driftssituasjonen i sykehusene. Sentrale fagforeningsledere uttrykker sin motvilje mot forslaget i Dagsavisen 2. juni og kaster inn kortene om «belastende arbeidsforhold», «utslitte helsearbeidere» og «manglende forsvarlighet» dersom de nå skulle få noe redusert innflytelse over arbeidstidsorganiseringen.
Arbeid i helsevesenet er viktig og utfordrende. Det gjelder ansatte, og det gjelder ledere. Vi har alle en viktig rolle og et stort ansvar i en sektor som har enorm betydning i alle menneskers liv. Forskjellen mellom meg som leder av klinikken og tillitsvalgte, er at jeg har overordnet ansvar for alle deler av virksomheten vår. Det er mitt ansvar at pasientsikkerheten og kvaliteten på alt arbeidet vårt er høy hele døgnet. Det er mitt ansvar at arbeids- og fagmiljøet er så godt at vi kan holde på våre kompetente fagfolk og rekruttere nye. Det er mitt ansvar å legge til rette for at medarbeiderne kan kombinere et arbeidsliv med et liv utenfor sykehuset. Det er mitt ansvar å overholde de rammene samfunnet setter for virksomheten vår.
Jeg involverer og drøfter dette jevnlig med tillitsvalgte i viktige og gode møter, men når arbeidstidsplanene som balanserer alle disse hensynene skal settes opp, så er det jeg som må ta endelig beslutning og ha siste ord. Som leder må jeg finne bemanningsløsninger som fungerer på det tidspunkt da arbeidet faktisk må og skal gjøres. Det er ikke minst utfordrende i en akuttklinikk hvor vi ikke vet når pasientene kommer. Det hjelper ikke å ha vaktrommet fullt av ansatte torsdag morgen hvis det betyr at det er for lite folk på jobb til å ivareta pasientene som trenger akuttbehandling søndag ettermiddag. Som leder må jeg også ha mulighet til å lage arbeidsplaner med mer individuelle tilpasninger. For noen passer det å jobbe litt lenger, for noen passer det overhodet ikke. Løsningene må ivareta både pasientenes og de ansattes behov. Arbeidstidsutvalgets forslag er et skritt i riktig retning for å få til det.