Debatt

Et nederlag for ytringsfriheten

Kortfilmfestivalen i Grimstad har fjernet en dokumentarfilm fra programmet etter press fra en amerikansk milliardær.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dette knefallet står i skarp kontrast til festivalens prinsipielle fundament som samlingspunkt «hvor ytringsfriheten for filmskapere står i høysetet». På sikt er det ødeleggende for Kortfilmfestivalens troverdighet.

Stridens kjerne er dokumentarfilmen «The Magnitsky Act – Behind the Scenes», regissert av Andrej Nekrasov og produsert av norske Piraya Film med betydelig støtte fra Norsk filminstitutt, Nordisk Film & TV-fond og stiftelsen Fritt Ord. Kortfilmfestivalen i Grimstad skulle ha verdenspremiere på filmen fredag 9. juni, men valgte å trekke den etter at den amerikanske milliardæren William Felix «Bill» Browder truet festivalen med millionsøksmål. Browder hevder at filmen er en ren russisk propagandafilm som vil sverte ham og varsleren Sergej Magnitskij, som i 2007 hevdet at det russiske innenriksdepartementet underslo verdier for milliarder av kroner fra statskassen og internasjonale investeringsfond, blant annet Browders Heritage Capital Management. Magnitskij ble like etter arrestert, og døde i politiets varetekt i 2009. Browder hevder at Magnitskij ble torturert og drept av politiet fordi han jobbet som skatteadvokat på oppdrag fra ham, og har stått fram som en profilert kritiker av president Putin gjennom «Bevegelsen for rettferdighet for Magnitskij».

Regissør Nekrasov er på sin side selv en kjent Putin-kritiker, gjennom «Rebellion: The Litvinenko Case» og filmer om hvordan leilighetsbombene i Moskva ble brukt som påskudd for invasjonen i Tsjetsjenia. Uten at offentligheten får se «The Magnitsky Act», er det derfor ord mot ord, og det tjener verken Browders eller kortfilmfestivalens sak at filmen er stanset. Skulle filmen rokke ved den internasjonalt vedtatte framstillingen av Browder og Magnitskijs rolle i de russiske korrupsjonsanklagene, fortjener det dagens lys og en gransking som kan gi fasiten. Nå skryter imidlertid Browders norske advokat Carl Bore overfor Dagbladet av at «festivalen har lidd et totalt nederlag i rettssaken når de trekker filmen uten sverdslag». Stort klarere kan det ikke sies at trusselen nådde fram og at penge- og advokatmakt rår i møte med ytringsfriheten.

Filmen er en såkalt «work in progress», og er ikke blitt vist noen steder forut for Grimstad. Browder bygger sin sak på en angivelig ulovlig tilegnet kopi, som også Den norske Helsingforskomité fått tilgang til. Helsingforskomiteen og dens medlemmer er nå i likhet med Browder politianmeldt av filmprodusenten Piraya Film for henholdsvis heleri og grovt tyveri av en opphavsrettsbeskyttet film. Bare for å understreke det, Piraya Film er ingen noviser på det internasjonale dokumentarfilmkartet. De var produsenter på blant annet Joshua Oppenheimers Oscar-nominerte filmer «The Act Of Killing» og «The Look Of Silence», begge politisk betente filmer med internasjonal appell.

Det er ikke sjelden at enkeltpersoner eller organisasjoner forsøker å kneble filmskapere av frykt for hvilken dokumentasjon de bringer til torgs. Det tilhører imidlertid sjeldenhetene at en festival må bøye seg for et slikt krav når filmen foreligger. Det betenkelige er hvordan alle med unntak av produsenten fraskriver seg sitt ansvar i møte med en milliardærs krav om å stanse denne festivalvisningen. Norsk filminstitutt som har støttet filmen, har åpenbart valgt å sitte musestille, mens Kortfilmfestivalen, en statlig knutepunktfestival, gjemmer seg bak argumenter som at de ikke har midler til å håndtere en eventuell rettssak og at festivalen ikke har «nok tid til å foreta de nødvendige og forsvarlige – herunder juridiske – vurderingene, før den eventuelle visningen av filmen». Her burde både Norsk filminstitutt, Fritt Ord og norske politikere kommet Piraya Film og Kortfilmfestivalen i møte med støtte og garantier. Men saken vanskeliggjøres av at norske toppolitikere ukritisk svelger Browders påstander.

At Helsingforskomiteen, en sterk forsvarer av ytringsfrihet, ubetinget støtter Browder på grunnlag en av filmversjon ingen kan verifisere som den riktige, er like pinlig som at Venstres leder Trine Skei Grande tar Browders ord for gitt og kritiserer Norsk filminstitutt for å ha støttet «russisk propaganda». Ikke bare er dette en utidig inngripen fra en politiker vedrørende en journalistisk prosess, Grande gir også indirekte sin støtte til en milliardærs krav om at norsk ytringsfrihet settes til side i en sak som krever offentlighetens innsyn. Dermed har et ordkløyveri rundt sannhetsgehalten i en dokumentarfilm ingen får se, blitt en politisk betent knute som den svakeste parten i dette spillet, Kortfilmfestivalen, må betale prisen for.

Kortfilmfestivalen arrangerer nå debatt om saken i stedet for å vise filmen, og vil arbeide med et fond viet «juridiske omkostninger på ytringsfrihetsfeltet» for å hindre at andre festivaler kommer i samme uføre. Slik toer festivalstyret sine hender mens Norsk filminstitutt og norske politikere henvises til skammekroken.

Bill Browder svarer: Mode Steinkjer synes å verdsette ytringsfriheten på bekostning av sannheten

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen