Debatt

Politikk for økte forskjeller

Regjeringen kutter skatten til de med mest fra før, og reduserer velferden til de som har minst.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Forskjellene på folk øker etter at Høyre og Frp kom i regjering. Den tidelen av befolkningen med lavest inntekt får mindre, mens den tidelen som befinner seg på toppen av skalaen får stadig mer (SSB – Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2014). Andre måleindikatorer (for eksempel GINI-koeffisienten) bekrefter at forskjellene i Norge øker

For mange er ikke dette veldig overraskende så lenge regjeringens politikk dreier seg om å kutte skattene til de med mest fra før, og redusere velferdsordninger til de som har minst. Tidligere var målet å rette opp ulikheter gjennom et rettferdig og progressivt skattesystem der vi yter etter evne og mottar offentlige tjenester etter behov. Mens dagens politikk synes bygget opp rundt at hver enkelt i større grad skal løse utfordringene selv heller enn i fellesskap. Dette utfordrer den norske modellen i vårt land der det til nå har hersket et likhetsideal som handler om at inntekter og goder skal deles mest mulig likt.

I OECDs rapport «In It Together: Why Less Inequality Benefits All» dokumenteres det at store forskjeller svekker den økonomiske veksten, og at land med små forskjeller oppnår de beste økonomiske resultatene. Den norske modellen har ført til mindre forskjell på folk enn i de fleste andre land. Likevel ser vi nå at Norge går bort fra den politikken som har gitt oss gode økonomiske resultater, god omstillingsevne og høy sysselsetting.

Arbeidsledigheten har steget til et rekordhøyt nivå under Høyre og Frps regjering. Oljeprisfall og krise i petroleumsnæringen er naturligvis ikke regjeringens feil. Spørsmålet er hvilke tiltak regjeringen setter inn for å møte situasjonen? Så langt har regjeringen vært skremmende passiv, til tross fra klare råd fra næringslivets parter og kommunene som rammes av ledigheten.

Regjeringen satser på skattekutt. Det gjør de alltid. Enten vi er inne i gode eller dårlige tider er svaret fra Høyre og Frp at vi må kutte i skattene, særlig for dem som har mye fra før. Men vi vet at dette er lite effektivt mot arbeidsledighet, men veldig effektivt for å øke forskjellene i samfunnet, og svekke det økonomiske grunnlaget for velferden.

Men noen skal betale mer i skatt. Regjeringen har for eksempel tvunget igjennom å innføre skatt på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som ufrivillig må slutte i arbeid på grunn av innskrenkning, nedbemanning, avvikling eller konkurs. Skatteskjerpelsen er på 60 millioner kroner. Og selv om ordningen er et resultat av et typisk trepartssamarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet, kuttes den uten noen dialog med arbeidslivet, slik vi er vant til i den norske modellen.

En del av den norske velferdsmodellen er at vi hjelper dem som mister arbeidet. Men dem synes regjeringen fortjener mindre hjelp. Over 1 milliard kroner kutter regjeringen i deres ytelse, ved å kutte ferietillegget. Regjeringen rettet sist høst en appell til dem som blir arbeidsledige om å søke jobber andre steder enn der de bor. De glemte dessverre å fortelle at alle som må reise langt til jobben får kutt i pendlerfradraget. Det har regjeringen sørget for.

Norge blir forandret under denne regjeringen, litt etter litt og dag for dag. Små forskjeller, lav ledighet og felles velferd, helse og skole erstattes med liberalistiske ideer som har spilt falitt i andre land. Mens utlendinger ser med misunnelse og beundring på vårt likestilte samfunn, er regjeringen opptatt av ny kurs som er til fordel for noen få.

Når vi nå snart har lagt tre stortingssesjoner bak oss er endringene dessverre tydelige. Når partileder Siv Jensen på sitt landsmøte i 2013 gikk til frontalangrep på Den norske modellen trodde mange angrepet ville stoppes av Høyre. Men det konservative Høyre er fraværende og den økonomiske liberalismen får gjennomslag. Hver dag i året gis 50 millioner i skattelette, hver dag siden regjeringen Solberg tok over har 45 mennesker mista jobben.

Arbeidsminister Anniken Hauglie slår fast overfor Dagbladet den 18. januar at «Vi må belage oss på at forskjellene vil fortsette å øke de neste åra». Ja, regjeringen velger en politikk som vil øke forskjellene. Vi vil ikke det. Vi vil sette inn kraftige tiltak mot ledigheten, vi vil ha mer fellesskap i offentlig skole og velferd og vil vil ha mindre forskjeller på folk. Det er vårt politiske alternativ.

Mer fra: Debatt