Linda Hofstad Helleland fra Høyre, Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti, biskop Halvor Nordhaug og Kirkerådet har alle sammen i vinter og vår gått hardt ut mot endringene i regelverket for gudstjenester i skoletiden som Utdanningsdirektoratet innførte høsten 2015. Endringen som ble innført var en anbefaling om aktiv påmelding til både gudstjeneste og det alternative opplegget. En anbefaling som i større grad ville bevisstgjøre om og sørge for at det alternative opplegget er og skal være godt, likeverdig og reelt.
Jeg har forståelse for Den norske kirkes syn på gudstjenesten. At dette er det stedet hvor de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud. At gudstjenesten er det viktigste møtestedet for kristne. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er viktig for kristne mennesker.
Da kan konklusjonen min bare være den, at staten, Den norske kirke eller Kirkerådet har stengt kirkene i Norge på søndager. Slik at det er nødvendig å gå til gudstjeneste innenfor normalarbeidstiden. Med tanke på de problemene jeg ser det har blitt med ny arbeidstidsavtale for prestene så kan dette være noe som har blitt innført uten at jeg har fått det med meg. Selv går jeg nemlig i kirken stort sett bare på julaften, så det kan være noe jeg ikke har fått med meg.
Med søndagsstengte kirker så vil det jo være vanskelig for alle landets barnefamilier å få med seg barna sine på de jevnlige og vanlige gudstjenestebesøkene sine. Det er da både forståelig og prisverdig at foreldrene ofrer sin egen gudstjenestegang ved å la barna få oppleve dette i skoletiden. Vi vet jo alle at foreldrene gjerne skulle vært med, siden de frem til kirkene ble søndagsstengte gikk dit jevnlig med barna sine.