Debatt

En justisministers rolleforståelse

Uansett partifarge må man kunne forvente at den til enhver tid sittende justisminister, er en justisminister for alle.

FACEBOOK: Når justisminister Anders Anundsen på sin egen Facebook-profil lar folk hevde       at norske medier til stadighet forfekter «Goebbels løgnpropaganda uten å kommentere det, må han også i fremtiden belage seg på debatter om sine egnehandlingsmønstre.FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Når «folk flest» uimotsagt får sammenligne journalister med nazister på justisministerens åpne Facebook-profil, trenger vi mer – og ikke mindre – debatt om hans handlingsmønstre.

Minerva-redaktør Nils August Andresen kritiserer meg i herværende avis for å ha delt et brev jeg fikk fra justisminister Anders Anundsen i 2014. I brevet, som nylig ble publisert av Dagbladet, skriver justisministeren at jeg og flere medlemmer av Pressens offentlighetsutvalg har tedd oss som «konspirasjonsteoretikere».

Det var ikke Frp-politikeren jeg ville kritisere da jeg delte brevet. En tilsvarende beskjed fra Anundsen i opposisjon hadde jeg kunnet leve med. Men når justisministeren på Justisdepartementets brevhode setter slike merkelapper på sine meningsmotstandere, mener jeg faktisk det er et forhold som hører hjemme i den offentlige debatten.

Et mønster, ja – men skapt av hvem?

Om jeg forstår Minerva-redaktøren rett, er det problematisk at vi dermed fikk to eksempler på justisministerens dårlige forhold til norske medier: Først kom jo nyheten om at Anundsen ba om et møte med Norsk Presseforbund etter å ha blitt kritisert av generalsekretæren – etter min mening en handling med sterk symboleffekt.

«Når vi skaper for sterke mønstre i hodet, som former forståelsen av enhver liten fillesak, bærer det galt av sted», hevder Minerva-redaktøren. Men selv mener han også at justisministeren har, sitat, «et tvilsomt forhold til den frie pressen». For å underbygge påstanden viser Andresen til to eksempler: justisministerens brenning av Tønsbergs Blad i protest, og en egenprodusert «informasjonsvideo» om departementets arbeid.

Å bruke eksempler i en pågående debatt, som reelt sett handler om hvordan justisministerens rolleforståelse kommer til uttrykk i praksis, er vanlig og etter min mening også helt legitimt. En justisminister må selv ta ansvar for sine handlinger. For det må jo være eksemplene på Anundsens egne handlinger som danner mønstre – ikke medienes dekning av dem?

Apropos konspirasjonsteorier

Eksemplene danner etter mitt syn et bilde av en justisminister som går langt i å angripe sine meningsmotstandere, men som sitter muse stille når det står om kjerneverdier han har ansvar for å hegne om. Da Anundsen delte Dagbladets artikkel om brevet fra 2014 på sin åpne Facebook-profil, fikk blant annet følgende kommentarer stå ubesvart av landets justisminister:

«#StåPåAnundsen/FrP! #Media sin stadig forfektelse av Goebells løgnpropaganda må bekjempes!»

«Problemet med å bli hjernevasket er at det også er ting man gjerne burde ha som også følger med ut med skyllevannet!»

«Det er ikke en jævla journalist, med mikroskopiske unntak, som fortjener svar i det hele tatt. De er så usaklige, subjektive og venstrevridde i all sin gjerning at det er en gru».

«Jeg kan ikke utstå de venstrevridde sosialistiske ondskapsfulle raddisene av noen journalister».

«Nå diskuterer de ordet NIGGER og SVARTING på nyhetskanalen. DET HETER NEGER OG NEGROID OG SVARTSKALLE OG SVARTING OG NEGRESSE FOR FAN DET KOMMER AV ORDET NERO SOM BETYR SVART! DE ER FAN MEG NEGROIDE AV RASE, FIKSER DE IKKE DET KAN DE DRA HERFRA!»

«De venstrevridde har jo stående instruks fra helga Pedersen om å sverte regjeringen og da gjør de det».

En justisminister for alle?

Som øverste ansvarlig for Justisdepartementet forvalter Anundsen essensielle menneskerettigheter som ytringsfrihet og innsynsrett etter offentlighetsloven. Vi snakker om demokratiets bærebjelker. Uansett partifarge må man kunne forvente at den til enhver tid sittende justisminister, er en justisminister for alle. Også for journalister.

Joseph Goebbels var en dedikert nazi-minister med ansvar for folkeopplysning og propaganda under Hitlers regime. En justisminister som på sin egen Facebook-profil lar folk hevde at norske medier til stadighet forfekter «Goebbels løgnpropaganda» uten å kommentere det – samtidig som han behandler pressestanden som han gjør – er en justisminister som også i fremtiden må belage seg på debatter om sine egne handlingsmønstre.

Mer fra: Debatt