Hadde ikke tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas allerede gått av, ville også han ha fått sparken etter det som nå er blitt kjent. Den tidligere styrelederen, Svein Aaser, er allerede blitt sparket. Han kan ikke sparkes en gang til.
Rapporten fra advokatfirmaet Deloitte om Telenors håndtering av sitt eierskap i det korrupsjonsdømte selskapet Vimpelcom, er kraftig kost. Setningene i rapporten er riktig nok milde. Men leser man mellom linjene er det lett å se at Telenors håndtering står til stryk.
For en som ikke er gjennomsyret av Telenors interne kultur om hemmeligholdelse, er det umulig å forstå at det ikke ble slått alarm da en Telenor-ansatt allerede i 2011 varslet om mulig korrupsjon i forbindelse med Vimpelcoms investering i Usbekistan. Bekymringsmeldingen nådde ikke toppledelsen, noe den selvfølgelig burde ha gjort.
Like uforståelig er det at daværende konsernsjef Baksaas ikke fikk fart på seg da han ble gjort oppmerksom på bekymringsmeldingen i mars 2014. Først i desember fikk styret beskjed. Et år senere fikk hovedaksjonæren, næringsminister Monica Mæland, vite om den. Varsleren i Telenor fortjener medalje for lang og utholdt tjeneste.
Også Stortinget ble holdt uvitende. Kontroll- og konstitusjonskomiteen må gå nye runder med høringer og debatt. Komitéleder Martin Kolberg (Ap) sa i går at saken er meget alvorlig. Det er mildt sagt.
Det er en skam at en nøkkelbedrift som Telenor oppfører seg på denne måten. Det er ikke kriminelt i lovens forstand. Men det er kriminelt i forhold til de regler for skikk og bruk som Stortinget har bestemt skal gjelde for statens bedrifter.