Humanistforbundet bidrar til å utvikle samfunnet ved å skape nye tradisjoner, uten å gå på akkord med eksisterende kulturarv. Vi gjør dette for å utvikle samfunnet videre i en humanistisk retning. En viktig pilar er å bidra til ungdommens dannelse.
Solidaritet som dannelsesprosjekt
Humanistforbundet mener at det viktigste vi kan gi ungdommer er evnen til å tenke kritisk og opprettholde sin ungdommelige nysgjerrighet. På denne måten kan vi videreutvikle samfunnet basert på humanistiske verdier. Solidaritet er en viktig humanistisk verdi. Følelsen av samhørighet og samhold mellom individer eller grupper av individer er vi, som mennesker, avhengig av.
Ungdommene har lært om oss og dem av sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen. De har lært at det er naturlig for mennesket å skape et vi og at det gjennom et vi skapes et de andre. Den akademisk tilnærmingsmetoden har bidratt til en dialog mellom ungdommer og forelesere, som igjen har skapt grobunn for videre dannelse. Ut fra ungdommenes egen refleksjon har de selv sett behovet for å skape et større vi.
Cora Alexa Døving fra Holocaust-senteret definerer rasismebegrepet videre enn bare til å blir forstått som en oppfatning av at man kan dele folk inn i distinktive «raser», og at disse kan rangeres etter deres verdi. Døving inkluderer rangeringer av kulturer og religioner. At ungdommer blir gjort oppmerksom på at begreper som «snikislamisering» kan defineres som rasisme gjør at samfunnet utvikler seg til i en mer humanistisk retning.
Solidaritet som samfunnsutviklende
Humanistforbundet mener at solidaritet er samfunnsutviklende. I et solidarisk samfunn er det enklere å se nytten av å ta vare på hverandre. Det er enklere å se at mennesker kan være svake i ulike situasjoner, men allikevel har samme verdi.
Ungdommene har lært av biolog Dag O. Hessen at flaggermus hjelper hverandre. Flaggermus trenger blod for ikke å sulte. Om det er en som har fått tilgang på blod vil en flaggermus dele på dette blodet, slik redder de hverandre. De følger gjensidighetsprinsippet som er gjeldende i så å si alle religioner og kulturer. De er mot andre, slik de vil at andre skal være mot dem. Solidaritet skaper dermed også større rom for at ungdom selv kan kunne anerkjenne sin egen svakhet og sitt eget behov for hjelp.
Ungdom ser gjerne verden i sort/hvitt. Det ene er bra og det andre er dårlig. Gjennom å se på solidaritet fra ulike vinkler kan vi gi ungdommene noen verktøy til å komme seg forbi noen av de barrierene sort/hvitt-perspektivet skaper.
Solidaritet er siviliserende
Når ungdom tenker kritisk og er nysgjerrige står de sterkere rustet når de skal bidra i samfunnet. Deres engasjement, deres pågangsmot vil være konfliktdempende og siviliserende. De 24 ungdommene som nå vil få sitt kursbevis på at de har deltatt på Akademisk ungdomsundervisning 2016, er vårt håp for et humanistisk samfunn. De er solidariske, og skammer seg ikke over det.