Innlegget er skrevet i samarbeid med Marek Linha, rådgiver i NOAS.
På samme måte som Listhaug har misbrukt en rekke rapporter for å begrunne egen politikk, misbruker hun barnekonvensjonen for å fremstille et skadelig innstrammingstiltak som noe som er til barnets beste.
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug bruker artikkel 3 om barnets beste i FNs barnekonvensjon som hovedargumentet for økt bruk av midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. Hun mener midlertidige tillatelser er til barnets beste, fordi det kan bidra til å forhindre at barn sendes alene på en farlig flukt til Europa.
Dette er feil bruk av barnekonvensjonen. Barnekonvensjonen forplikter Norge til å sikre rettighetene til barn som befinner seg under norsk jurisdiksjon. Listhaug skal derfor først og fremst konsentrere seg om hva som er til det beste for enslige mindreårige som allerede er i Norge. Det er ikke til disse barnas beste å få en midlertidig tillatelse.
Midlertidige tillatelser er skadelig for barn og unge. Midlertidige tillatelser fører til psykiske helseproblemer, og vi har sett eksempler på selvskading og selvmordsforsøk. Det er et stort antall forsvinninger blant ungdom med midlertidig tillatelse. Vi er bekymret for at disse ungdommene blir utsatt for menneskehandel eller andre former for utnyttelse av kriminelle nettverk. Det er vanskelig for barn og unge med midlertidige tillatelser å integrere seg i det norske samfunnet.
Alternativet til reisen til Europa er gjerne å bli værende i et område der barna og ungdommene er i fare. Den klart største gruppen blant enslige mindreårige kommer fra Afghanistan. 91 prosent av enslige mindreårige fra Afghanistan som fikk saken behandlet i 2015 ble innvilget beskyttelse. Afghanistan er et farlig sted for barn. Ifølge FN ble 7.349 barn drept eller skadet fra 2010 til 2014 som resultat av konfliktrelatert vold. I 2015 ble 2.829 barn drept eller skadet, en økning på 14 prosent sammenlignet med 2014. En av fire sivile som er skadet eller drept er et barn. FN rapporterer også om rekruttering av barn til væpnet kamp, seksuelle overgrep mot barn, bortføringer av barn og barn som brukes til å utføre selvmordsangrep. Tallene underrepresenterer alvoret, siden FN av sikkerhetsårsaker ikke klarer å få full oversikt over situasjonen.
Mulig at økt bruk av midlertidige tillatelser vil gjøre at flere enslige mindreårige søker beskyttelse i andre land enn Norge, men det vil ikke gjøre det mindre farlig for barn i Afghanistan.
Listhaug kan ikke dokumentere at midlertidige tillatelser vil gjøre at færre barn legger ut på flukt. Tvert imot har vi opplysninger som indikerer det motsatte. Norge innførte midlertidige tillatelser til enslige mindreårige allerede i 2009. Allikevel har antall enslige mindreårige som kommer til Europa økt de siste årene. Erfaringen er også at mange ungdommer med midlertidig tillatelse blir værende i Norge etter fylte 18 år.
Det er viktig at barna og familiene har god kjennskap til farene ved flukten, og NOAS støtter informasjonskampanjer som sprer slik kunnskap. Vi tar samtidig som utgangspunkt at foreldre, afghanske som norske, er glade i barna sine og vet best hva som er til egne barns beste.
Listhaug bør kalle forslaget om økt bruk av midlertidige tillatelser for det det er: et innstrammingstiltak for at Norge skal ta et mindre ansvar for barn og unge alene på flukt. Det er ikke et tiltak til barnets beste.
