Barnehagene skal for eksempel dokumentere om et barn tar kontakt med andre barn under måltidene eller ikke. Når de lærer seg bokstavene. Hvordan de oppfører seg i forskjellige situasjoner. Dette er en måte å behandle barn på vi aldri ville ha gjort mot voksne. Skal noen fylle ut et skjema for om du snakker med kollegaer i kantinen eller foretrekker å være stille? Eller om du lærer deg det nye mailsystemet på jobb litt etter kontornaboen?
Mennesker blir ikke bedre om de blir kontrollert oftere, heller ikke barn. Å ty til slike tiltak er et uttrykk for avmakt – man aner ikke hvilken positiv innsats som kan settes inn. Og det er et uttrykk for mistillit – man stoler verken på de barnehageansatte eller foreldrene når det kommer til å følge barns utvikling.
I Oslo fjernet det rødgrønne byrådet i høst barnehagenes plikt til å kartlegge alle barn med et spesifikt verktøy – TRAS. For å legge til rette for at alle barn lærer godt norsk, må vi i stedet gjøre det som virker. Som økt opplæring i norsk av barnehageansatte, barnehageplasser for alle og ekstratiltak mot det barnehagemiljøet alle barna er en del av.
Da er det synd at Høyre i regjering går i motsatt retning. Det mest alvorlige er at forslaget vil tvinge de ansatte i barnehagene til å bruke mindre tid på å være sammen med barna og mer tid til å fylle ut skjemaer. Hver time som brukes på å rapportere om hvor flink Ida er til å uttrykke seg, er en time som kunne ha blitt brukt til å snakke med Ida for at hun kan lære seg å uttrykke seg bedre.
Barn får ikke en bedre utvikling av å være en kontrollenhet i skjemaer som sendes oppover i systemet. Resultatet blir heller det motsatte når arbeidet som gjøres for barns utvikling må lide under økte krav til byråkrati.
Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Foreldreutvalget for barn er alle kritiske til disse forslagene. Kjære Høyre – hvorfor vil dere ikke høre på fagmiljøer? Hvorfor tror dere politikere vet best hvordan andre skal gjøre jobben sin? Det må finnes grenser for politikk. Jeg har tillit til at en barnehagelærer vet bedre hvordan hen skal bidra positivt til barns utvikling enn det jeg gjør – eller det Torbjørn Røe Isaksen gjør.
