Debatt

Rederen, redaktøren og elsykkelen

Når skipsrederen svinger seg opp på sin nyervervede, subsidierte elsykkel går populistene på høyresida av skaftet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Karakteristikkene av politikken til Miljøpartiet de grønne har vært harde. Betydelig styggere har karakteristikkene av politikerne i MDG vært. Særlig har det gått ut over partiets miljøbyråd i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. Med et smil så bredt at det er til å bli sur av og en energi de fleste kan misunne henne, har hun gjøvet løs på utfordringen det er å endre nordmenns transportvaner. Å få folk som er så glade i bilen sin at de helst hadde kjørt på do til å vurdere å la den stå. Og ta bussen, banen, trikken – eller – iiiik, sykle?

Fem millioner kroner har Nguyen Berg satt av til et prøveprosjekt for elsykkel. Alle osloboere ble invitert til å søke om inntil 5000 kroner i støtte. 1019 stykker fikk søknaden innvilget. Selv var jeg for sent ute, men så sykler jeg jo allerede året rundt. En som fikk støtte, var Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum. Han har ikke tenkt til å bruke pengene, han søkte bare fordi han synes det er «noe forbanna tull». For en tulling.

Stavrum mener pengene i vesentlig grad går til folk som uansett hadde tenkt til å kjøpe elsykkel, som skipsreder Morits Skaugen og kona Grace Reksten Skaugen. Det er jo lett å være enig med Nettavisens redaktør i at disse to har råd til å kjøpe elsyklene sine selv. Det samme kan man trolig si om mange av de over 50.000 eierne av elbiler her i landet. Bare i fritak av engangsavgift og moms skal det ha kostet den norske stat opptil 8–9 milliarder kroner sammenlignet med avgifter for tilsvarende fossilbiler, ifølge tidligere redaktør i Dine Penger, Tom Staavi. Gratis passering i bomringen og korking av kollektivfeltet er ikke med i regnestykket, ei heller redusert årsavgift og gratis parkering.

Høyre har styrt Oslo i 18 år, vekselvis med Frp og KrF/Venstre. I løpet av de årene har de borgerlige byrådskameratene surra bort nesten 2,5 milliarder kroner: Det fullstendig mislykkede forsøket på å komme seg over på et elektronisk billettsystem for kollektivtransporten kostet 600 millioner kroner før Ruter-appen reddet oss. Nasjonalskatten Holmenkollen ble restaurert til 600 millioner kroner mer enn planlagt. Dagens innvandringsstatsråd Sylvi Listhaug (Frp) kjøpte en tomt i Spania for å bygge sykehjem. Det har kostet 35 millioner kroner, og fortsatt er vi ikke et skritt nærmere et sykehjem i Altea. Prosessen med bygging av nytt hovedbibliotek har foreløpig kostet en halv milliard mer enn planlagt, Frydenberg skole har kostet 400 millioner mer enn planlagt, IKT-reformen 269 millioner kroner og et inkontinent Tøyenbad 79 millioner kroner mer enn planlagt. Fem millioner kroner til et elsykkel-prosjekt framstår som ganske lite penger, selv om det eventuelt skulle floppe.

Transport står for 63 prosent av CO2-utslippene i Oslo. Grønn transport er ikke noe å le av, det er det noe å lære av. En rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2014 viser at utrygge forhold og manglende sykkelveier gjør at folk ikke sykler. Forskerne gjennomførte også et forsøksprosjekt med elsykler, som ikke ga reduksjon i vanlig sykling. Elsyklene hentet i stor grad reisende fra andre transportmidler, og elsyklistene syklet også oftere og lenger.

MDGs landsmøte i helgen fikk mye oppmerksomhet om personer og mindre om politikk, ettersom nasjonal talsperson Rasmus Hansson valgte å stille ultimatum om at valgkomiteens kandidat som hans makker Une Aina Bastholm måtte bli valgt. Hansson at er opplagt ikke verdens mest smidige mann og «alle» synes nå å ha visst om konflikter mellom han og hans tidligere makker Hilde Opoku. Det sier i så fall ganske mye om det sylferske partiet at konfliktene ikke kom ut i offentligheten før. Kanskje er MDG mer robust enn det framstår som.

Miljøpartiet står foran vanskelige avveininger i årene som kommer. Det er vanskelig å finne klare politiske forskjeller på de to talspersonene både før og nå, men i MDGs grunnfjell og medlemsmasse er mange mer opptatt av antroposofi, energisteiner og transport med og uten faktiske transportmidler. Et så alternativt livssyn skulle man tro ville være mer utsatt for latterliggjøring. Men det er maktpolitikerne som til nå har blitt latterliggjort.

Det er lettere å latterliggjøre sine motstandere enn å ta dem på alvor. Kanskje har spaltist Bjørn Stærk i Aftenposten rett i sin analyse av hvorfor: «Jeg tror latteren er nevrotisk. MDG er «morsomme» når de minner oss på at klimaproblemet er ekte, at vi ikke har noen god løsning på det, at vi i Norge har bygd velstanden vår på å gjøre problemet verre.»

Vel 3000 medlemmer i en Facebook-gruppe som vil ha MDG ut av byrådet fortsetter sin ærefulle kamp. Godt støttet av redaktør Stavrum, PR-rådgiver Jarle Aabø og andre sinnamenn. Sånn går nu dagan.

Mer fra: Debatt