Listhaugs metode ser ut til å fungere. Sleng ut omfattende endringer av utlendingsretten, ispedd noen særlig provoserende forslag. Flokken biter på og ballen ligger akkurat der Listhaug har tegna opp krysset. Hvor strengt dagens regelverk i praksis fungerer ramler helt ut av debatten. Hvor tyngende innstramningsforslagene blir samlet sett diskuteres ikke.
Juss-Buss frykter at resultatet blir et politisk lappeteppe vevd av kompromisser som i helhet virker langt mer skjerpende enn enkeltpunktene det nå protesteres mot.
De politiske partiene som nå kritiserer kravet om tre års arbeid og utdanning bør være særlig oppmerksomme på forslaget om at flyktninger ikke lenger skal få unntak fra underholdskravet når de søker innen ett år etter at de fikk asyl. Selv om forslaget om fire års arbeid og utdanning for familiegjenforening endres til tre år, tar det ofte mye mer enn tre års arbeid og utdanning å oppfylle underholdskravet.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Det er også ventet at kravet øker fra rundt 250 000 kr til 305 000 kr. Dersom Jonas Gahr Støre skal ha troverdighet i sin kritikk av treårskravet, må det snart følge et angrep av forslagene om strengere underholdskrav.
Stortingets utredningsseksjon har beregnet at bare to av ti flyktninger med fire års oppholdstid i Norge vil kunne få familiegjenforening dersom summen øker til 305 000 kroner. Etter 16 års botid vil bare litt over halvparten av flyktningene klare å oppfylle det økte inntektskravet. Det er ikke så rart, når nærmere 40 prosent av alle nordmenn i arbeidsfør alder også tjener for lite til å oppfylle et slikt krav.
Juss-Buss erfarer at dagens unntak fra underholdskravet i praksis er krevende å oppfylle. Man må søke om familiegjenforening innen ett år etter at den som er i Norge har fått beskyttelse. Ett år høres kanskje lenge ut, men prosessen krever mer enn et par klikk på nett.
Det holder ikke at den som er i Norge fyller ut søknadsskjemaet på UDIs hjemmeside. Familien i utlandet må også levere søknaden og alle nødvendige dokumenter på en norsk ambassade. På grunn av ustabile forhold i hjemlandet kan det være vanskelig å skaffe disse papirene. I tillegg finnes det ikke norsk ambassade i de landende Norge mottar flest flyktninger fra. Er man for eksempel i Syria må man forsøke å overleve ferden til enten Libanon eller Tyrkia. Er man i Eritrea må man til den norske ambassaden i Khartoum, og løper en stor risiko for å bli fengslet på grensen for ulovlig utreise.
Det ettårige unntaket for flyktninger bør derfor ikke fjernes, men heller utvides.
Regjeringen vil også fjerne retten til familiegjenforening for alle som ikke har permanent oppholdstillatelse, ved å innføre et skjønnsmessig krav om tilknytning til Norge. Oversatt fra byråkratisk språk betyr dette at Listhaug helst ser at familiene gjenforenes i et annet land enn Norge. Dette kan for eksempel være i en flyktningleir i Tyrkia, der de øvrige familiemedlemmene befinner seg. Ser vi dette i sammenheng med de foreslåtte innskjerpingene for å oppnå permanent opphold, blir muligheten for å kunne leve med familien sin og integreres sammen, hardt presset.
Les portrett: Sylvi Listhaug om frykten for å få en sosialist i familien
I kombinasjon er opphevelsen av flyktningers unntak fra underholdskravet, treårskrav, samt tidligere varslet økning av underholdskravet i praksis en tilintetgjørelse av flyktningers rett til familieliv.
Vi går glipp av den positive effekten av at flyktninger kan integreres sammen med sin egen familie, fremfor å frykte for familiens liv.
Summen av lappeteppet kan bli at langt flere kvinner og barn må begi seg ut på en farefull ferd for å søke asyl, i håp om å få være sammen med familien sin.
Rektor ut mot Listhaug: Har et useriøst forhold til forskning