En selvtilfreds statsminister Erna Solberg tok imot medier på Høyres Hus i går, dagen før partiets landsmøte åpner på Gardermoen. Hun innrømmer at det er vanskelig å skape ny politikk mens man er travelt opptatt med å gjennomføre gamle løfter. Like fullt er hun fornøyd med eget parti og partifellene om dagen: «Det er lenge siden et regjeringsparti hadde så gode muligheter for gjenvalg», sa Solberg.
Gjennomsnittet av målinger for mars i år gir regjeringens storesøster Høyre en oppslutning på 25,2 prosent (ned fra 26,8 ved 2013-valget), mens lillesøster Frp får 16,7 prosent (opp fra 16,3 i 2013). Regjeringsslitasjen er ikke påtagelig. Oppslutningen om de to regjeringspartiene i mars 2016 er på nivå med oppslutningen om Stoltenberg II-regjeringen i mars 2012 og mars 2008 (og da var den rødgrønne trenden nedadgående). Solberg-regjeringen ligger også over Bondevik II-partiene på samme tidspunkt i sin regjeringstid.
Ap og Sp går fram fra 2013 på snittet av målinger for mars, men SV faller og Miljøpartiet de Grønne ser ut til å fortsette som Stortingets en- personsparti. Det som i dag utgjør blå blokk har nå en oppslutning på 51,2 prosent, mot 45,8 for en rødgrønn blokk, inkludert MDG. Med det som bakteppe mener Høyre man må 16 år tilbake i tid for å finne et bedre utgangspunkt for gjenvalg - i mars året før et stortingsvalg.
Mye kan skje før den tid. Bytter KrF side, slik Ap håper på, ser bildet helt annerledes ut. Det vet selvfølgelig Solberg.
Interessant nok kaller Høyres rådgivere den blåblå regjeringen nå for Solberg I-regjeringen i epost til meg - selvtilliten til statsministeren må dermed ha forplantet seg godt i organisasjonen. Skuldrene er lave og det meste preller av høyrefolk nå - også kritikk fra støttepartiene KrF og Venstre og spinnville utsagn fra enkelte Frp-statsråder.
Trolig er statsministeren ganske fornøyd med at hun fikk Frps nestleder Per Sandberg inn i regjering, selv om han fortsatt er noe uregjerlig. At han skjeller ut en journalist i ny og ne kan nok Solberg leve med.
Hvordan hun kan leve med statsråd Sylvi Listhaug, er litt vanskeligere å forstå. Regjeringssjefen gjør det lett for seg selv når hun sier at en kronikk innvandrings- og integreringsministeren har skrevet på NRK Ytring med påstander om at asylbarn trues på flukt «får stå for hennes egen regning». Statsrådene i Solberg-regjeringen får åpenbart lov til å drive politikk i privat regi - gjerne også tolke forskningsresultater etter eget forgodt-befinnende. Bortsett fra det som står i stortingsmeldingene, da. Det er regjeringens politikk.
Listhaugs retorikk er farlig. I tillegg kan den bidra til at regjeringen mislykkes i det som også er regjeringens politikk og Listhaugs ansvar; nemlig integrering. Hver eneste person på flukt som kommer til Norge, representerer en potensiell utgift. Er integreringen vellykket, representerer den samme personen en inntektskilde. Og da har vi ikke engang tatt med den menneskelige delen av regnskapet.
Men Høyre har Erna Solberg grep om. Som Dagsavisen skrev i går, er det mye som tyder på at tidligere standpunkt om karakterer for barneskoleelever fra 5. klasse faller i helgen. I tillegg har partiets unge rebeller, som Henrik Asheim, blitt eldre og klokere, de forstår nå at pappaperm er en god idé. Når Høyre samtidig bruker hviskestemme når de snakker om arbeiderrettigheter, blir fronten mot Arbeiderpartiet mer uklar. Når de blåblå varsler at de største skattekuttene er tatt, må Ap mobilisere mot politikk som for lengst er gjennomført. Det er vanskeligere enn å kritisere en sittende regjering for det den gjør.