Debatt

Når samfunnet møter sorg med urett

Hver tredje dag dør det mer enn en pasient i psykisk helsevern. Tall som i flere år har holdt seg stabile, til tross for utallige tiltak for å forebygge selvmord i helse- og omsorgstjenestene og på tross av tilsynsmyndighetenes ansvar for å gjennomgå hendelsene i etterkant slik at det samme ikke skjer igjen. Tall og fakta som også ble en del av vår hverdag, da helsetjenesten og helsepersonell sviktet våre barn og med det førte dem inn i selvmordsstatistikken for 2012 og 2013.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
(Skrevet av etterlatte etter dødsfall i psykiatrien: Randi E. Johannessen, (Som mistet sin datter
Hilde (19 år) i selvmord i 2013, Espen Øwre, (Som mistet sin datter Silje Benedikte (20 år) i selvmord i 2012,  og Monika Eng, (Som mistet sin sønn Eirik (17 år) i selvmord i 2012)

Hver tredje dag dør det mer enn en pasient i psykisk helsevern. Tall som i flere år har holdt seg stabile, til tross for utallige tiltak for å forebygge selvmord i helse- og omsorgstjenestene og på tross av tilsynsmyndighetenes ansvar for å gjennomgå hendelsene i etterkant slik at det samme ikke skjer igjen. Tall og fakta som også ble en del av vår hverdag, da helsetjenesten og helsepersonell sviktet våre barn og med det førte dem inn i selvmordsstatistikken for 2012 og 2013.

Rett til vurdering av mistenkte lovbrudd

Så langt helsepersonell vurderte at det ikke var i strid med taushetspliktreglene, fikk vi rett til innsyn i våre barns pasientjournaler. Videre en rett til å be Fylkesmannen vurdere om plikter i Helsepersonelloven, Helse- og omsorgstjenesteloven og Spesialisthelsetjenesteloven var brutt, samt rett til innsyn i tilsynssakenes dokumenter og til å uttale oss underveis i saksprosessen. Juridiske rettigheter som uavhengig av vår kunnskap om og kjennskap til gjeldende regelverk, ikke ga oss rett til advokatbistand på Statens regning.


Fylkesmannens beslutninger

«At vi vil ha økt oppmerksomhet rundt virksomhetsansvaret betyr imidlertid ikke at vi kan se bort fra den enkelte helsepersonellets ansvar. Vi må fortsatt vurdere deres handlinger etter helsepersonellovens bestemmelser» (Helsetilsynets saksbehandlingsveileder)

Selv om det i samtlige saker ble gitt opplysninger om enkeltpersonells handlinger, at Fylkesmannen i følge Helsetilsynsloven «skal» føre tilsyn både med helsepersonell og med helse- og omsorgstjenesten som virksomhet, ble det i samtlige saker besluttet kun å føre tilsyn med de krav til forsvarlighet som stilles ovenfor helse- og omsorgstjenestene:

«Fylkesmannen er kommet til at saken skal behandles etter de krav til forsvarlighet som stilles i Helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, begge i samsvar med systemkravet til forsvarlighet i Helsepersonelloven § 16, da Fylkesmannen legger til grunn at dette i denne spesielle saken er best egnet til å fremme tilsynets formål…I gjennomgangen av saken kan det framgå forhold som viser til hendelser og aktivitet knyttet til enkeltpersonell. For at virksomhetene skal ivareta sitt systemansvar, fordres det at de påpekte hendelser og aktiviteter ivaretas i deres interne avvikshåndteringssystemer»

Uten rett til å klage

«Siden dette ikke er et enkeltvedtak, er det ikke klagerett på vurderinger og utfall i denne saken»

Som en følge av dette, hadde vi ingen rett til å stille krav til Fylkesmannens vurderinger eller mulighet til å påklage deres beslutninger til et overordnet organ. Heller ikke Sivilombudsmannen, som kontrollerer forvaltningen, foretok en reel klagebehandling:

«Det gjøres oppmerksom på at Fylkesmannen generelt sett har betydelig frihet ved utøvelsen av sin tilsynsmyndighet. Ombudsmannen vil derfor måtte være noe tilbakeholden med å overprøve beslutninger i tilsynssaker» .. «Om det på bakgrunn av henvendelse i henhold til Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-4 skal foretas vurderinger utfra systemperspektiv og/eller vurderinger av individuelle brudd fra ett enkelt eller flere helsepersonell, vil måtte bero på en skjønnsmessig vurdering fra Fylkesmannens side. Formålet med tilsynsvirksomhetene vil i denne forbindelse stå sentralt. Den vurderingen som foretas av dette vil ombudsmannen ha begrenset mulighet til å overprøve»

Systemsvikt møtes med ny systemsvikt

«Fylkesmannen skal vanligvis vurdere om slike saker er så alvorlige at beviskravene i Helsepersonelloven § 67 er oppfylt, dvs at forsvarlighetskravet var brutt forsettlig eller grovt uaktsomt. Tidsfristen for at offentlig påtale skal finne sted etter loven er som kjent 6 måneder, noe som ble overskredet i denne saken. Fylkesmannen har derfor på dette grunnlag ikke hatt behov for å vurdere å be Statens helsetilsyn vurdere påtalespørsmålet i denne saken»

Uavhengig av alvoret i saken, tilsynsmyndighetenes manglende vurderinger av enkeltpersonell og konklusjoner om lovbrudd hva virksomhetenes forsvarlighetskrav angår, henla politiet våre anmeldelser på bakgrunn av tilsynsmyndighetenes uttalelser og oversittelse av tidsfrist for begjæring av offentlig påtale.

Som en direkte følge av tilsynsmyndighetenes manglende vurderinger, har de vi holder ansvarlige for våre barns død, de som i helsehjelpen opptrådte uforsvarlig i møte med dem som pasienter, aldri blitt påført noen form for konsekvenser. I et sårbart stadie i livet, der vi har hatt mer enn nok med å takle sorg, har vi ikke «bare» opptrådt som våre barns forsvarere, men også blitt maktesløse vitner til at offentlige myndigheter håndhever loven ulikt i spørsmål som angår uaktsomt drap i samfunnet.

 «Med åpne kort»

I en artikkel i Aftenposten 24.6.2014 lovte Helse- og omsorgsminister Bent Høie at det skal opprettes en uavhengig undersøkelseskommisjonfor helsetjenestene, nettopp for å kunne påse at «alle fakta kommer på bordet» og for å unngå at feil i helsetjenesten dekkes over.

I NOU 2015/11 la Arianson-utvalget fram forslag til hvordan samfunnet skal følge opp alvorlige hendelser og mistanke til lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene, herunder også for en uavhengig kommisjon slik Høie viste til. Forslag som etter vår oppfatning søker å lovfeste den praksisen vi bitterlig har erfart at har gått på bekostning av vår rettssikkerhet. 1.3.2016 gikk høringsfristen ut, der også vi har bidratt med de erfaringene vi sitter igjen med etter en flerårig kamp mot systemet for å kunne vise våre barn rettferdighet. Nå gjenstår det bare å se om Høie vil holde det løfte han ga. Om rettssikkerheten til den enkelte som rammes av lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene vil bli ivaretatt bedre, og i samsvar med de etiske og moralske normer vi mener at man som samfunnsborger bør kunne forvente at også offentlige myndigheter forholder seg til.

Silje Benedikte ble 20 år gammel

Eirik ble 17 år gammel

Hilde ble 19 år gammel

Mer fra: Debatt