Skrevet sammen med Line Schou, sosiolog og styremedlem i Feministisk Initiativ Oslo
Lovforslaget til likestillingsminister Solveig Horne vil gi alle diskriminerte grupper dårligere beskyttelse enn det de har i dag, særlig kvinner. - Vi er ikke prinsipielt mot en felles likestillings- og anti-diskrimineringslov, men vi kan ikke akseptere at det rettslige vernet mot diskriminering og rammeverket for likestillingsarbeidet i Norge svekkes.
Feministisk initiativ foreslår 6 endringer:
1. Lovens formål må være å forbedre vernet for de gruppene som blir diskriminert
Mange grupper i det norske samfunnet har en lang historie med mangel på politisk, økonomisk, kulturell og sosial likestilling. Kvinneundertrykking, homo- og transfobi, rasisme og fremmedfrykt og systematisk utestengelse og marginalisering av funksjonshemmede og andre har lange tradisjoner i Norge – og er dessverre fremdeles like aktuelt.
Derfor trenger vi lover som anerkjenner at for eksempel kvinner og etniske minoriteter risikerer en type systematisk diskriminering som menn og etnisk majoritet ikke møter. Det finnes maktulikhet mellom grupper i utgangspunktet og dette må loven anerkjenne. Dessuten er lovgivningen viktig for hva som forventes og pålegges av forebygging og tiltak. For eksempel trenger vi likestillingstiltak, programmer og politikk som er kjønnsspesifikke, ikke kjønnsnøytrale. Menn og kvinner kan ha ulike utgangspunkt, erfaringer og behov. Dersom en felles lov gjøres kjønnsnøytral slik som foreslått, risikerer å opprettholde eller forsterke mangel på likestilling.
2. Departementet foreslår å fjerne formålet om særlig ta sikte på å fremme kvinner stilling, som er et viktig formål med Likestillingsloven, og har vært det helt siden den ble vedtatt første gang i 1978. Departementet skriver at den nye loven skal være «kjønnsnøytral». Her har flere tatt til ode for at dette er et brudd på FNs kvinnekonvensjon som forplikter statene til å jobbe mot diskriminering av kvinner, og føre en politikk som tar sikte på å avskaffe alle former for kvinnediskriminering.
3. Loven må ha til formål å fjerne samfunnsskapte barrierer for likestilling
Departementet foreslår også å fjerne formålet om å bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonhemmende barrierer og hindre at nye skapes.
Det er ikke mennesker med nedsatt funksjonsevne sitt individuelle ansvar å tilpasse seg samfunnet. Tvert imot så er det samfunnet som med sin utforming skaper funksjonshindre hos den enkelte og dermed bærer ansvaret. Departementet foreslår å fjerne den viktige henvisningen til samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer. En likestillings- og diskrimineringslov uten klare forebyggende plikter til offentlige myndigheter og arbeidsgivere gir et svakt vern og legger ansvaret på individer.
4. Brudd på loven må straffes på en måte som virker preventivt
Statsråden har varslet at hun vil gi tøffere straffer til dem som blir dømt for brudd i saker med spørsmål om diskriminering. Dette er bra, fordi uten tilstrekkelig alvorlig straff, er terskelen for å fortsette å diskriminere lav. Men det er høyst problematisk at lovutkastet ikke tar dette inn i seg, men er lagt til en annen prosess kjørt av den samme statsråden.
5. Loven må gjelde alle samfunnsområder, også i familien
I forslaget ligger det å innskrenke lovens virkeområde ved å innføre et unntak for «familielov og rent personlige forhold»- Det er en klar svekkelse i forhold til i dag. Og det siskuteres til og med om det igjen skal innføres unntak for indre forhold i trossamfunn. Et unntak som ikke be borte før i 2009- Dette kan ha alvorlige konsekvenser for LHBTIQ+ personer, så vel som kvinners stilling i trossamfunn. Feministisk initiativ er kompromissløse når det gjelder likestilling. Loven skal virke på alle områder i samfunnet.
6. Arbeidsgivere som ikke forebygger mot diskriminering må ilegges mulkt
Det farligste grepet regjeringen foreslår, er derfor å svekke arbeidsgiveres aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP). Den har et enormt potensial til å være et effektiv virkemiddel for å fremme likestilling i arbeidslivet for alle diskrimineringsutsatte grupper i det norske samfunnet. Likevel vil regjeringen fjerne ARP helt for bedrifter med under 50 ansatte (90% av alle private virksomheter) Det betyr at svært mange kvinner og minoriteter som jobber i små og mellomstore bedrifter vil oppleve at det blir helt opp til arbeidsgiver å ha noen som helst tiltak for likestilling. Det er kun virksomheter med flere enn 50 ansatte som skal ha denne plikten, men de må ikke dokumentere at de gjør det på noen som helst måte. I praksis blir det dermed ikke en plikt, men valgfritt.
Feministisk initiativ vil derfor på det sterkeste fraråde at dette skjer. I stedet bør loven følges opp av mekanismer som sikrer at arbeidsgivere faktisk forebygger mot diskriminering i praksis. For eksempel kan loven pålegge arbeidsgivere å ha planer for å forebygge diskriminering, som annet lovpålagt planverk. Det bør også føres tilsyn med en slik forebyggingsplikt, for eksempel av Arbeidstilsynet, og være mulighet til å gi mulkt dersom likestillingsstandarder ikke oppfylles. Det må ha tilstrekkelige alvorlige konsekvenser å la være å forebygge diskriminering.
Forutinntatte forestillinger og fordommer og stereotypier begrenser den enkeltes og grupper av individers handlingsrom og makt og øker risiko for at noen diskrimineres. Feministisk initiativ mener det er umulig å gå inn for en felles lov hvis ikke disse endringsforslagene blir tatt med videre. Vi oppfordrer regjeringens samarbeidspartnere KrF og Venstre at de nå sammen med opposisjonspartiene stopper regjeringens feilslåtte antifeministiske forslag til ny felles lov.