Det er et mål om fjerning av uønsket variasjon knyttet til behandling. Mennesker som bor i Gamle Oslo skal ikke få mer medisiner og et annet behandlingstilbud for sine depresjoner og rusmisbruk enn folk på Frogner. Den beste behandlingen for tvangslidelser skal også gjelde for mennesker i Kirkenes og Skien, ikke bare i Bergen og utvalgte steder. Forskjellene i dag fører til at den sosiale ulikheten opprettholdes og øker.
Nå har prosessen startet
Helsedirektoratet hadde sitt første oppstartsmøte i midten av januar. I samarbeid med en rekke organisasjoner og helseforetak skal det legges til rette for pakkeforløp, les utredning – og behandlingsforløp. Det finnes allerede en rekke retningslinjer og veiledere for diagnoser og behandling. Innholdet må behandles klokt i møte med den det gjelder. Pårørende og pasientene må inkluderes og spørres. For målet med behandlingen kan være svært ulikt. Noen ønsker skole og arbeid vel så mye som symptomlindring. Andre ønsker å bli en bedre omsorgsperson. Målet til den enkelte vil kreve ulik behandlingstilnærming, bruk av tid, kompetanse og samhandling på tvers av nivåer og etater. Vi i Rådet for psykisk helse vil minne om at diagnoser ikke sier noe om årsak, ei heller det totale hjelpebehovet. To mennesker med samme diagnose har ofte helt ulikt funksjonsnivå, opplevelse og ønske. Derfor må behandlere spørre om målet. Dialogen og den relasjonelle kompetansen i møtene er også viktig, ikke bare faglig kunnskap.
Mennesker må bli involvert. Kompetansen om eget liv og hva som skal til for å mestre eies mest av den det gjelder. Prosessen om utarbeidelse av pakkeforløp må sikres. Arbeidsgruppene for hva et utrednings og behandlingsforløp skal inneholde må gjennom hele prosessen holde fast på fleksibilitet og best dokumentert behandling. Prosessene og innholdet må ikke være drevet av kortsiktig økonomisk tenkning og effektivitet. Det er uverdig om planene fører til at alle skal inn i samme form. Det er behov for forskning, mer kunnskap og evaluering underveis. Drømmen er en kvalitetsreform for det psykiske helsefeltet. Det vil kreve noe standardisering, men også mot til å gi noe av definisjonsmakta til hovedpersonen selv. Slik skapes verdige og bedre helsetjenester.
