AvIbrahim K. M. Saidy, imam i Daru Salaam Islamic Centre
Sunniva Gylver, prest i Den norske kirke
Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet
Både konsekvensene av klimaendringer og vårt arbeid for å bekjempe global oppvarming berører viktige etiske og eksistensielle spørsmål. Derfor engasjerer trossamfunn seg stadig mer i klimaarbeid.
Hvordan skal vi gjøre det rette? Dette er spørsmål som har blitt behandlet i utallige skrifter i historien, både religiøse og sekulære. I dag gjør vi en stor urett mot våre kommende generasjoner: vi lytter ikke til forskerne som advarer oss om katastrofale klimaendringer, men bidrar til store klimagassutslipp som setter alt liv på jorda i fare. På denne måten gjør vi også en stor urett mot verdens fattigste, som er de som rammes hardest av klimaendringene. Både for menneskehetens skyld og for naturens skyld må vi gjøre samfunnet vårt bærekraftig.
For mange av dem som tror at Gud har skapt og elsker alt som finnes, og at alle mennesker har samme gudgitte verd, handler dette også om religiøs tro. Derfor har trossamfunn og ledere fra mange religioner sluttet seg til den globale dugnaden for å redusere klimagassutslipp. I Norge har Den norske kirke engasjert seg både gjennom sitt nasjonale lederskap, og lokalt gjennom menigheter over hele landet, og også muslimske ledere og trossamfunn deltar aktivt både for å bidra til klimaløsninger og spre budskapet. Dette gjør de sammen med Naturvernforbundet og andre miljøorganisasjoner, fagbevegelsen, bønder og forskere.
Prosjektet «Skaperverk og bærekraft» har samlet flere aktører for bærekraftige samfunn lokalt, nasjonalt og globalt. I fjor gikk klimapilegrimer for en ambisiøs klimaavtale. Korsveibevegelsen har i mange år jobbet med trosforankret miljøengasjement, med veiviserne: Søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere, fremme rettferdighet. Som det heter i en bønn: «Gi oss ærefrykt for alt som lever, for det spirende livet, for hele det vakre, myldrende mangfoldet som hører deg til. Fri oss fra jag etter penger, status og makt. Gi oss glede og varme hjerter».
På Daru Salaam Islamic Centre har organisasjonen «Grønn Jihad» blitt opprettet. Ordet «jihad» har fått negative assosiasjoner, men oversatt til norsk betyr det ikke noe annet enn «gjøre sitt ytterste», eller «streve». Budskapet er at vi må gjøre vårt ytterste for å bevare livsgrunnlaget på kloden vår. I «Grønn Jihad» snakker troende om miljø og klima i moskeen, for å spre bevissthet og øke kunnskapen. Grønn jihad skal bidra til å gjøre folk mer bevisst deres individuelle ansvar for klimaendringene. Å stanse klimaendringer er ikke bare et spørsmål om teknologi, penger og strategi, men også om etikk.
Islamsk Råd, Skaperverk og bærekraft, Korsvei og Naturvernforbundet har sammen med flere andre gått sammen om tydelige krav til norske politikere:
– La oljen i Arktis bli liggende
Skal Paris-målene nås må mesteparten av oljen og gassen bli liggende i bakken.
- 100 000 nye klimajobber
Regjeringen må legge til rette for minst 100.000 nye jobber som bidrar til å redusere klimagassutslipp og omstille Norge.
– Vis rettferdighet
Norge må følge opp sine forpliktelser med kraftige utslippskutt innenlands, og øke støtten til omlegging og skadebegrensning i Sør.
Kampen mot klimaendringer er et viktig moralsk veivalg i vår tid. Uavhengig av om du er muslim eller kristen, troende eller ateist. I dag, 21. januar, demonstrerer representanter både for muslimske og kristne trossamfunn sammen med fagorganisasjoner og miljøorganisasjoner for å fortelle myndighetene at den viktige klimaavtalen i Paris må bli et vendepunkt.
Kampen for et bærekraftig samfunn og en levende natur kjenner ingen religiøse, politiske eller kulturelle grenser. Katastrofale klimaendringer rammer alle, uansett hva de tror eller ikke tror på. Vi puster den samme luften, vi drikker det samme vannet, og vi dyrker den samme jorda. Derfor står trossamfunn, miljøorganisasjoner og fagorganisasjoner sammen i ønsket om en bedre klimapolitikk.
