Fredrikstad

– Byen er besatt av å være best

Fredrikstad kan enda en gang vise til en forbløffende interesse for byens fotballklubb, tross mange magre år. Det skyldes en stolthet som henger igjen fra glansdagene, mener lokalhistoriker Svenn Poppe: – Vi er bare best.

Bilde 1 av 5
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da FFK-supporteren, forfatteren og lokalhistorikeren møtte Dagsavisen på Fredrikstad stadion fredag morgen, nærmet klubben seg 7.300 solgte billetter til søndagens lokaloppgjør mot Moss, fortalte salgs- og markedsleder Lars Petter Brovold på vei inn til klubbkontoret. På ettermiddagen var det solgt 7.631. Onsdag var det kø for å komme inn da supporterbutikken hadde nyåpning.

Og det endelige tilskuertallet i Østfold-derbyet? 10.413 (!).

Vi snakker 2. divisjon. Nivå tre. 16 år er gått siden «frelseren» Knut Torbjørn Eggen førte rødbuksene ut av den lange ørkenvandringen på samme nivå.

– Vi har det liksom bare i oss, at vi er best. Det er nesten en besettelse, og henger i fra den mangeårige suksessen vi opplevde før og etter krigen. Opprykket i 2002 var en bekreftelse på det, da kunne vi stolt vise det fram, gliser Svenn Poppe (75), med en vimpel fra cupfinalen i 1966 vaiende i hånden.

FFK og lokalavisa Fredriksstad Blad har kjørt en massiv kampanje inn mot besøket fra nord i fylket. Målet har vært å slå sin egen, nasjonale publikumsrekord på nivå tre, som var 7.013 mot Kvik Halden i den nevnte opprykkssesongen. Stadion skal «fylles», heter det, og på FBs nettavis beveger pila på et infogram seg kontinuerlig nærmere 10.000. Kapasiteten er over 12.000, mens publikumssnittet i Eliteserien i fjor var 6.700, og i april i år: 5.300.

Sesongkort som julegave

Men hva er det som gjør fotballinteressen og patriotismen så sterk i akkurat Plankebyen – av mange ansett som den eneste som kan sammenligne seg med fotballgale Bergen.

– Jeg er selv vokst opp med de mange serie- og cupmesterskapene på 40-, 50- og 60-tallet. Vi fikk det inn med morsmelka og barneoppdragelsen: Søndag klokka 13 skulle vi på kamp på stadion. Det hadde nok sitt å si at vi dominerte i så mange år, og så var det heller ikke så mye annet å finne på.

– Vi gikk på stadion – ikke for å se FFK vinne, men for å se hvor mye de vant. Og fikk motstanderen til litt godt spill, var vi overbærende: «Døm kan, døm æv, guttær», husker Poppe.

Bak seg, på historisk grunn, har han sin faste tribuneplass, hvor han annenhver uke sitter med barn og barnebarn.

– Vi gir hverandre sesongkort i julegaver. Det er fast, det.

FFK og Værste

Stadion, tatt i bruk i 2007, er bygget mellom verkstedhallene til gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted (lokalt kalt Værste). FMV var byens store hjørnesteinsbedrift gjennom epoker. For noen år siden, for å fylle det daværende fotballmuseet på stadion med stadig nytt innhold, fikk historikeren det for seg å sjekke sammenhengen mellom solskinnsdager på Værste og sportslig suksess for FFK.

– Oversikten viste at gikk det bra på Værste, gikk det bra for FFK. Men jeg gikk ikke i dybden, og tør ikke spekulere i hvorvidt det faktisk hadde en sammenheng. Men mange spillere jobbet jo der, i liket med hos andre store lokale arbeidsplasser som Brynildsen, Denofa og Stabburet, påpeker han.

– Nektet å akseptere det

Poppe mener FB skal ha sin del av æren for å ha holdt liv i FFK-patriotismen i senere tid.

– Vi blir jo fôret. Det går vel ikke en dag uten at de har minst en side med FFK-stoff. Så har de vel funnet ut at det selger, da?

FB-pensjonist, lokalhistoriker og en av forfatterne av boka i anledning FFKs 100-årsjubileum, Sten Walther Karlsen (71) er enig.

– Avisa har bidratt, og til tider blitt beskyldt for å opptre som klubbavis.

Tidligere, mangeårig FB-redaktør Erling Omvik (67), også han ihuga FFK-tilhenger, er også blitt beskyldt for det motsatte.

– FB var i min tid for det meste en applauderende lokalavis når det gjaldt FFK, og sikkert en viktig bidragsyter til at interessen holdt seg. Men vi satt også i lange møter med en sint FFK-ledelse og opplevde å bli utestengt fra garderoben, blant annet.

– Men stort sett var vi begeistret i omtale og referater. Vi nektet å akseptere at FFK var blitt en breddeklubb i 2. divisjon, og håndterte fortsatt klubben som en storhet i norsk fotball, mens evige helter som «Snæbbus», Roar Johansen og Arne Pedersen fortsatt gikk rundt i gangene. Vi hadde besøk fra folk fra Institutt for Journalistikk under et redaksjonsmøte, da fotografen kunne vise at han hadde sikret bilde av samtlige spillere i stallen til en reportasje inn mot sesongstart. IJ-folkene himlet med øynene – FFK var jo på nivå tre! Men var oss var dette helt naturlig, humrer Omvik.

«Vi vant»

Det var det nok også en grunn til, mener han.

– Avisa alene skaper ikke sånn stemning. Det satt i folkesjela slik det gjør i dag. Jeg har vært pressemann flere steder i landet, og alltid blitt spurt: «Hva er det med FFK og den interessen»? Vi bryr oss i alle fall ikke så mye om at Sarpsborg 08 spiller europacup mot et kroatisk topplag, men er mer opptatt av å knappe inn på forspranget Raufoss har på oss. FFK er samtaleemne rundt de fleste kaffebord i byen.

En gang havnet Omvik i diskusjon med redaktøren i Moss Avis, som ikke kunne fatte at FB kunne skrive «vi vant» da FFK tok en ny skalp.

– Han syntes det var helt på trynet. Men da landslagstrener Drillo fra Fredrikstad tok Norge til VM i USA, var det flere som skrev «vi», poengterer Omvik.

Hans tidligere kollega Sten Walther Karlsen mener FFK-interessen alltid har vært stor, men i perioder enten en smule blasert eller motløs.

– Dagens interesse startet nok da opprykket kom i 2002, etter en laber ørkenvandring, med hyppig utskifting av spillere og trenere. Eggen skapte entusiasme. Det ble to opprykk på rad og toppskårere som nesten var vaksinert mot å bomme. Det ble fakkeltog og byfest. Så vokste den unge supporterklubben Plankehaugen med en ny generasjon fotballentusiaster og en ny sult etter gamle bragder. Klubben etablerte seg, og det ble sølv i 2008, beskriver Karlsen.

Men interessen ser altså ikke ut til å ha dabbet av etter nye magre år.

– Interessen har vært stor i all tid – samme hvilken divisjon vi har tilhørt, fastslår klubblegende Per «Snæbbus» Kristoffersen (80).

Mer fra: Fredrikstad