Nyheter

Samme kjøreegenskaper – sjarmløs motor

For første gang kommer Porsche Boxster med en firesylindret motor. Det gir mer effekt for pengene, men mindre karakter

Bilde 1 av 8

Det er 20 år siden Porsche lanserte den første Boxster-modellen, og dagens utgave er tredje generasjon, som nettopp har fått en grundig oppdatering. Boxster, som er Porsches minste sportsbil, har i alle år hatt en sekssylindret motor, som er midtstilt. Midtstilt er den fortsatt, men for første gang kommer den med fire sylindre.

Den nye motoren er på to liter og yter i denne utgaven 300 hestekrefter. Det er med andre ord ikke mangel på kraft. Dette er i nærheten av det som tidligere var S-utgaven, og langt over forrige innstegsmodell som i Norge bød på 211 hestekrefter.

Porsche har valgt å kalle denne nye utgaven for 718 Boxster, som er en liten hommage til den gamle 718 racingbilen fra 50- og 60-tallet, som også hadde fire sylindre. Den store fordelen nå er at det oppgitte forbruket er kraftig barbert, noe som slår gunstig ut når det gjelder avgifter.

Tynn lyd

Med 300 hestekrefter koster bilen omtrent det samme som den tidligere gjorde med 265, og den er nær 200.000 billigere enn S-modellen med 315 hestekrefter var. Nedskalering av motorvolum og sylinderantall er i tiden, og Porsche gjør som alle andre, de kompenserer med turbo.

Det den gamle, sekssylindrede motoren hadde, var karakter. Det har det blitt mindre av med den nye. Først og fremst er lyden langt mer stusslig. Selv ikke på høye turtall blir det noe skikkelig volum. På et snodig vis minner lyden om en luftkjølt Boble. Bilen vi tester er uten sportseksos, noe visstnok de aller fleste bestiller, og det kan trolig hjelpe en smule.

Den trenger også litt turtall før den våkner, det vil si får i gang turboen. Men når den først gjør det, går det unna. Null til hundre er oppgitt til 4,7 sekunder, raskere enn den utgåtte S-utgaven, så det er en seriøst sprek sportsbil.

Balanse

Kjøreegenskapene er like gode som før. Styringen er rask og eksakt, om enn noe underkommuniserende, og bilen tar svinger flatt som en plattfot. På tørr asfalt er grepet formidabelt, og motoren har et triks som holder på flyten. Den lar turboen spole et par sekunder etter at man har gått av gasspedalen, slik at den er med umiddelbart når man er på vei ut av svingen etter en nedbremsing.

På virkelig høye turtall begynner det å bli veldig artig, dog uten et tilfredsstillende lydbilde, og bilen kan briljere med en balanse som knapt noen andre kan by på.

Få konkurrenter

Samtidig sitter jeg igjen med en litt skuffet følelse etter ganske mange mil i 718 Boxster. Motoren passer liksom ikke helt inn. Det byr på mer enn nok med krefter, uten at leveres på en måte som treffer blink. Den er faktisk også tyngre enn motorene den erstatter, et vektpåslag som Porsche har utlignet med å bruke mer lettvektsmaterialer enn tidligere i andre deler av bilen.

Fordelen til Boxster er at det ikke er stort av konkurrenter. Alfa Romeo 4C Spider byr på mye av det samme, men er langt mer kompromissløs i form av dårlig komfort og begrenset brukervennlighet. En Audi TT er ikke i nærheten når det gjelder sportslighet, og verken Mercedes-Benz’ SLK eller BMW Z4 er per i dag på samme nivå. En Jaguar F-Type 3,0 S har karakter i massevis og frekke kjøreegenskaper, men den koster 400.000 mer enn en 718 Boxster.

Så med et lite sukk i retning av de gode, gamle sekssylindrede Porsche motorene, er dette fortsatt den beste sportsbilen med startpris som ligger under millionen. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen