Nyheter

Rimelig kule kabrioleter

Bilde 1 av 2

Skal man ha en kabriolet som ikke koster særlig mer enn 400.000 ferdig utspjåket, og da snakker vi om en skikkelig kabriolet – ikke en der man kan rulle av taket mens vindusrammene står igjen – er det ikke mye å velge mellom. Tre modeller, for å være helt nøyaktig. Og er behovet for bakseter til stede, står man igjen med to, Mini og Volkswagen Beetle. Hos Mazda MX-5 mangler den andre seteraden.

Mini og Volkswagen Beetle er begge nye modeller. Sistnevnte kommer med det morsomme utseendet Dune, som er tilgjengelig i en frisk «Sandstorm Yellow metallic»-lakk, og flere visuelle detaljer som skiller den fra en vanlig Beetle, mens Minien selvsagt har vært en liten runde innom tilvalgslisten, som betyr fartsstriper, hvite felger og «British Racing Green» metallic.

Tilvalg

Bilene koster i utgangspunktet 307.000 (Mini) og 352.000 (Beetle), men med ekstrautstyret her ligger de og vaker rundt 400.000.

Dette er i utgangspunktet ganske enkle småbiler som kundene liker å sminke opp etter egne ønsker. Særlig Miniens omfangsrike utstyrsliste påfører den kreativt en romslig ekstrautgift.

Dune-versjonen av Beetle er et forsøk på gjøre den litt barskere. Den er teknisk lik en vanlig Beetle med unntak av at bakkeklaringen er økt med én centimeter. Fronten har større luftinntak og en ny spoiler, skjermbredderne er svarte, i tillegg er 18-tommers felger standard, samt at den er tilgjengelig i to spesialfarger. Summen av dette gjør Dune 30.000 dyrere enn en Beetle-kabriolet med samme drivverk.

Under panseret på Minien er det en dieselmotor på 116 hestekrefter, og de tre sylindrene gir bilen en artig og hissig motorlyd og temmelig kvikke prestasjoner. Null til hundre går på rett under ti sekunder, og den føles svært pigg i bymiljø, hvor den skvetter rundt hjørnene.

Beetlen har en bensinmotor på 105 hestekrefter, som ikke framstår som like livlig. Vekten er på 1.350 kilo (100 mer enn Minien). Null til hundre tar over 11 sekunder, og et tynt dreiemoment gjør at den ikke akkurat skyter ut av startblokkene.

Automatgir

Rent kjøremessig gjør Minien bordet temmelig rent sammenlignet med bilen fra Volkswagen. Den er ikke like fast i fisken som sin Mini-bror med tak, men den har beholdt de artige egenskapene man får med en liten bil som har hjulene i hvert hjørne.

Motoren jobber fint i samarbeid med girkassen i Minien, mens det virker som det er for lite kraft i Beetlen til å utnytte den normalt så kvikke og morsomme DSG-girkassen til Volkswagen.

Innvendig er forskjellen like stor som på utsiden. Minien har et skikkelig fjollete interiør, med masse knapper og store runde instrumenter, ikke minst det store sentralt plassert midt på dashbordet. Det fungerer når man venner seg til det, men det ser ikke særlig bra ut.

Da har Beetle langt mer orden innvendig. Det er ganske enkelt, men det ser på samme tid fint ut. Lakkfargen fra utsiden er tatt med inn i kupeen, og inntrykket er en god blanding av moderne og hint til den originale Bobla.

Tynt med plass

Ingen av bilene er særlig egent for en langtur med fire, til det er bakseteplassen altfor begrenset. Men småfolk eller lite kresne passasjerer får plass, og midtskill, hvis situasjonen krever det.

Volkswagen har fikset tak-origamien best, mens taket på Minien blir liggende som en stabel oppå hekken og spiser mer av sikten.

Selv om disse bilene er billige i sin sjanger, er det vanskelig å si at det er billige biler. 400.000 for småbiler med ganske beskjedne motorer kan ikke kalles et knallkjøp. På den annen side er dette de rimeligste skikkelige kabrioletene på markedet.

Utseendemessig er Beetle Dune en artig og kul bil, de ekstra visuelle effektene har gjort bilen til noe som er langt kulere enn utgangspunktet. Den er mest synlig i gatebildet av disse to, ikke minst på grunn av sin frekke farge, men for sjåføren er det liten tvil om at det er i Minien det er morsomst å være. (NTB Tema)

Mer fra Dagsavisen