Gammelt merke, ny bil

Opel har hentet fram GSi-merket fra arkivet. Den nye Insigniaen er stilig, men har fint lite med de originale GSi-bilene å gjøre.

For Opel-entusiaster bringer trolig bokstavkombinasjonen GSi fram hyggelige minner – om Manta eller Kadett GSi med spoilere og sideskjørt, gjerne med litt heftige fargekombinasjoner.

Råner light

Vi snakker om 80-tallsbiler med et lett rånete tilsnitt og småfriske motorer, altså om de mest sportslige variantene av de respektive modellene.

Nå har Opel reintrodusert GSi-merket. Mest av alt som en stiløvelse. For Insignia GSi har ikke en svær bensinmotor, slik modellene med tre bokstaver etter navnet tradisjonelt har hatt. Under panseret er det i stedet en dieselmotor på 210 hestekrefter. Ikke at det er puslete, men det er ingen uvanlig effekt i en såpass stor familiebil.

Utstyr

Først og fremst er dette en bil med visuelle og tekniske effekter hentet fra de mer eksklusive rommene på Opels delelager. Her er det Brembo-bremser, justerbart understell, et avansert firehjulstrekksystem, sportsseter, feite felger, hekkspoiler og, i testbilens tilfelle, en godt synlig lakkfarge.

Alt dette, i kombinasjon med bilens elegante ytre, har skapt en Opel folk faktisk snur seg etter. Det har vel knapt skjedd siden Manta var ny – den gang gutta ba frisøren om kort foran og på sidene, men beholdt lengden bak, og hjemlig komfort betød vannseng og mintgrønn sofa.

De siste 20 årene har Opels kurve pekt nedover. Bilene deres har vært fine de, men ganske anonyme, og kundene har åpenbart funnet noe mer interessant hos andre. I år 2000 var Opel Norges tredje mest populære bilmerke, i 2018 var de på 17. plass.

Synlig

Sånn sett virker det som en god idé å rulle ut en bil som synes i landskapet. Samtidig er det grunn til å tro at Insignia GSi er en tanke tungsolgt.

Den koster nærmere 800.000 kroner. Det er nær 100.000 mer enn en BMW 530d med 265 hestekrefter, riktignok før man har begynt å fylle på med ekstrautstyr.

Som nevnt har bilen en rekke avanserte løsninger. Firehjulstrekken er fleksibel og sender til enhver tid kraft til det hjulet som trenger det mest. Balansen i bilen er også fin. På en snødekket, øde plass var det bare å legge bilen i en fet sladd og holde den der.

Understellet kan også justeres etter behov. Komforten er grei, men bilen får skjelven når underlaget er rufsete.

Opel ønsker helt klart at bilen skal framstå som sportslig. Noe motoren ikke er. Den er ikke så veldig sprek, og lyden er klassisk diesel. Slik sett er det lite som minner om heftige GSi-bilene fra 80-tallet.

Er det nok?

Derimot sitter man som støpt fast i bilen. Solide sportsseter er standard.

Opels innvendige design ellers bare sånn midt på treet. Interiøret er riktignok velfungerende og logisk satt opp, og mengden av utstyr er helt i tet, men layouten er ikke moderne. Vi er et stykke unna dagens premiumbiler, selv om Insignia er ganske så kostbar.

Spørsmålet blir dermed om Insignia er bilen som kan løse Opels problem. Opel har alltid vært et veldig ordentlig merke med solide familiebiler, men nå som veldesignede koreanske biler gir god valuta for pengene, og premiummerkene kommer med stadig flere modeller i alle størrelser, er det liksom ikke så mye plass igjen. Opels gjennomsnittlige biler blir rett og slett usynlige i det voldsomme utvalget en bilkunde har i dag.

Sånn sett kan man forstå logikken bak en Insignia GSi. Den er fin, og den blir lagt merke til, men er det nok? Det ville hjulpet med en noe heftigere motor som sto i stil med forventningene.

(NTB Tema)