Hva er krypto?

Kryptovaluta er en samlebetegnelse for alle typer krypto som finnes på markedet. I realiteten er det store forskjeller mellom de ulike “valutaene”. Her ser vi nærmere på hva kryptovaluta består av og hvilke egenskaper som gjør det unikt.

-


Det finnes ingen standard for hva som utgjør kryptovaluta. Betegnelsen omfatter ofte prosjekter og tjenester som er helt forskjellige fra hverandre utover at de benytter en eller annen form for blokkjede.

Forskjellene kommer til syne innen en rekke områder, slik som hvordan det utvinnes (algoritme), krypteres, stakes og overføres (type blokkjede).

Kort oppsummert: “Kryptovaluta kan vanskelig forklares som én ting. Det er heller snakk om flere ulike teknologier og idéer samlet under ett tak”


6 fakta om krypto


Mindre regulering enn banker og vanlige meglerhus

Krypto er ikke regulert på samme måte som de fleste andre finansielle tjenester (f.eks aksjer).

Norge har riktignok et eget register for kryptorelaterte tjenester, men det er ikke snakk om at myndighetene utsteder noen form for konsesjon.

Kravet er at kryptoselskaper registrerer seg og forplikter seg til å overholde bestemmelser i loven om hvitvasking og KYC (verifising av kunden).

De fleste norske banker og finansinstitusjoner har også strenge retningslinjer for hvilken dokumentasjon som trengs når kunden skal flytte verdier i kryptovaluta til egen norsk bankkonto.

Ingen bankgaranti

I Norge er bankkunder sine innskudd forsikret for opptil 2 millioner kroner per kunde via det som kalles for bankenes sikringsfond. Hensikten er å begrense at småsparere mister pengene sine dersom banken går over ende. Kryptovaluta har ingen slik garanti, noe som er viktig å kjenne til.

Sjansen for at Norge innfører en type bankgaranti for kryptosparere anses som lav.

Beskattes på samme måte

Profitt på kryptovaluta beskattes på samme måte som andre typer kapitalavkastning. Det er en myte at Skatteetaten ikke har noen effektiv måte å spore opp hvem som eier krypto, enten det lagres på en markedsplass her i Norge, utlandet eller en privat lommebok.

Det er viktig at du oppgir alle inntekter relatert til krypto på skattemeldingen. På samme måte kan du fradragsføre tap, så lenge du kan dokumentere dette.

Les mer om temaet her.

Blokkjeden

Kryptovalutaer har introdusert oss til blokkjeder, som er et slags offentlig regnskap vedlikeholdt av et større antall deltakere over hele verden. Offentlige blokkjeder gjør at enhver person kan inspisere transaksjoner og forsikre seg om at verdier forflyttes slik de skal.

Det finnes ikke én enkelt blokkjede for alle kryptovaluta. I stedet har de oftest hver sin blokkjede, med ulik funksjonalitet og kodespråk.

Deltakere er også anonyme i den grad at navnene deres ikke er knyttet til adressen (lommeboken). Offentlige blokkjeder for krypto skiller seg også markant fra sentraliserte nettverk ved at transaksjoner i utgangspunktet er irreversible.

Med kryptovaluta har vi også fått tilgang til såkalte “smartkontrakter”. Ett eksempel er kontrakter bygget på Ethereum sin ERC-20 platform. Med disse kontraktene kan du kode ulike elektroniske avtaler, for eksempel innen finans.

Et eksempel er finansielle avtaler relatert til veksling av ulike krypto, der én part må stille sikkerhet. Her vil kontrakten kunne spesifisere rentesats, tidslinjer og andre viktige avtalemomenter.

Kjøpes og selges fritt internasjonalt

Kryptovaluta kan kjøpes og selges fritt i både norske og internasjonale markeder. Markedene er åpne døgnet rundt, til forskjell fra handel med andre verdipapirer. Her finner du en guide til å kjøpe kryptovaluta innad i Norge.

Prisene for krypto er kjent for å svinge markant i løpet av kortere tidsperioder, noe som gjør de til risikable investeringsobjekter. I noen tilfeller kan kryptokurser stige med flere hundre prosent på ett døgn, drevet av interesse og spekulasjon.

Over tid er volatiliteten enda mer ekstrem. Som et eksempel. I perioden mellom starten av 2020 og 2022 steg ETH fra 125 dollar til 3.500 dollar (omtrentlig). Enda avkastningen var høy, betyr det også at investorer som kjøper seg inn på høye nivåer kan miste brorparten av pengene sine på kort tid.

“Minere” spiller en kritisk rolle

For å verifisere transaksjoner med kryptovaluta er nettverket helt avhengig av det som kalles for “minere”, eller gruvearbeidere på norsk. De benytter seg av grafikkort og andre prosessorer til å løse komplekse algoritmer. Her konkurrerer de mot andre minere der målet er å verifisere overføringer mellom deltakere på nettverket.

De første til å verifisere en transaksjon vil som regel belønnes med en utbetaling, for eksempel i bitcoin. Den enorme etterspørselen etter grafikkort var grunnen til at flere produsenter av maskinvare skjøt fart på børsen de siste årene, slik som AMD.

*18 års aldersgrense for å handle kryptovaluta i Norge. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Investeringer i krypto er svært volatile og du har ingen særskilt beskyttelse som investor.


---

*Investeringer innebærer risiko. Sett deg grundig inn i vilkår og risiko før du investerer penger.

---

Hele artikkelen er et annonsørbilag