– Allerede som 12-åring hadde han laget 300 kinoplakater

– Han hadde en spesiell evne til å se ting, og feste de fotografisk på minnet allerede fra han var fem-seks år gammel. Noe av det første han lærte å si var «Allers», for han satt og kopierte fotografier og tegninger derfra, forteller Espen Bratlie om faren sin.

Kunstner og illustratør Gunnar Bratlie ble født i Fredrikstad i 1918, og viste tidlig et stort tegnetalent.

– Han vokste opp i ganske kummerlige forhold, men hadde tilgang på papir og blyant. Ryktene begynte å gå om at han var flink. Han var innom Fredriksstad Blad, fikk jobb i et reklamebyrå og hadde som 12-åring tegnet over 300 kinoplakater, som gikk som reklame før filmene. Så han var tidlig på. Jeg er sikker på at han brødfødde familien med dette, sier sønnen.

«Quisling» på glattisen

Etter hvert var den unge kunstnerspiren moden for større oppgaver. Som 19-åring flyttet han til Oslo og fikk fast jobb i Norsk Ukeblad. Seks år senere, under den tyske okkupasjonen i 1943, sto han bak forsidetegningen som fikk store konsekvenser.

– Den fremstiller en Hitler-lignende far på skøyteisen, der han skal lære den famlende guttungen sin – som kan minne om Quisling – å stå på egne bein. I bakgrunnen står en dame med rød topplue og ler. Det ga en ganske sterk symbolikk, som tyskerne ikke likte. Norsk Ukeblad ble stoppet resten av krigen, han ble sendt til Grini samme kveld og satt der i drøyt to år, mens redaktøren fikk tre måneder.

Under sitt opphold i fangeleiren i Bærum jobbet Bratlie ved et arkitektkontor. Med livet som innsats dokumenterte han sine opplevelser i fangenskap.

– Der hadde han også tilgang på papir og blyant, så han skildret fangelivet i smug. Både det han så ute i leiren og på brakka, mens de andre på kontoret sto vakt i vinduet i tilfelle det kom en inspeksjon. Hadde tyskerne fått se dette, ville han kanskje blitt sendt videre til Tyskland, sier sønnen alvorlig.

Men tegningene ble godt skjult. 9. mai 1945, dagen etter frigjøringen, vendte Bratlie tilbake til Grini for å hente dem. Resultatet ble boka «Skisser i smug», utgitt samme høst.

– Kopier av tegningene henger i dag på Grinimuseet i Bærum, og utgjør en viktig del av utstillingen der ute. De fleste originalene donerte moren min til Forsvarsmuseet på 90-tallet.

Les også: Krigshelten fra Fossum bru (+)

I ARBEID: Gunnar Bratlie jobbet frilans som illustratør i mange år, men kunsten lå hans hjerte nærmest. FOTO: Espen Bratlie

Folkeeie og kunstnertrang

Etter krigen livnærte Bratlie seg som frilanser i over 20 år. I denne perioden sto han blant annet bak mange av de velkjente «juleplattene» fra Porsgrund porselen, og nærmere 400 ulike motiver til julepostkort. Det er dermed grunn til å tro at svært mange norske hjem har eller har hatt Gunnar Bratlies verker innenfor dørene.

– Han hadde aldri fri, det var alltid frister å rekke. Vi har sommerhytte ved Foten, hvor han satt og tegnet nissekort et halvt år i forveien, minnes sønnen, og fortsetter:

– Et par dusin samlere i Norge har virkelig fars postkort som hovedsamling. Når det er frimarked i Gamlebyen er jeg innom hver sommer, for én av selgerne der har postkort. Da står jeg og titter, og finner kanskje et nytt, smiler han.

Far Bratlie gikk imidlertid lei deadline-jaget. Han og kona forlot derfor hovedstaden til fordel for Røros, der han kunne konsentrere seg om sin virkelige lidenskap.

– Frilansoppdragene var det han tjente penger på, og som han ikke kunne si nei til, men det var grafisk kunst han elsket å drive med. Så da han flyttet var det for å drive med fri kunst, han sa fra seg alle oppdrag og hadde statens garantiinntekt for kunstnere et visst antall år, forteller sønnen.

Tidlig på 80-tallet vendte kunstneren hjem til Fredrikstad og etablerte Galleri Sala’mi i Gamlebyen.

– Det var en gammel kjøttbutikk og pølsemakeri, som han leide av Fredrikstad bryggeri og pusset opp. Navnet var et slags ordspill på salami og «min egen sal», smiler sønnen.

GAMLEBYEN: Bratlie bidro ofte til utgivelser i fødebyen. Dette kartet er en original fra 1952, brukt til en turistbrosjyre.

Lokale linjer

Den siste utstillingen av Gunnar Bratlies arbeider var på fødebyens bibliotek i 1988, to år før han gikk bort. Men nå er det duket for et comeback. På Espen Bratlies initiativ åpnes nemlig lørdag en stor salgsutstilling i Galleri Klavestad i Gamlebyen. For denne måneden er det 100 år siden kunstner- og illustratørfaren ble født.

– Han var veldig glad i Gamlebyen, og det er kjekt å bringe arbeidene hans tilbake hit. Det er som å komme hjem, fastslår Espen Bratlie.

Utstillingen består av mer enn 40 malerier og trykk, men også et bredt utvalg av bøker og andre utgivelser han har bidratt til gjennom årenes løp.

– Når jeg har studert alt han har gjort, må jeg si han har vært enormt produktiv, kanskje en av de mest produktive bokillustratørene i nasjonal målestokk, skyter gallerieier Lars Ole Klavestad inn.

Lokalt er Gunnar Bratlie kjent for å ha laget byflagget til åpningen av Fredrikstadbrua i 1957, utformingen av logoen til byens 400-årsjubileum i 1968 og illustrasjoner til tre bind om Fredrikstad bys historie.

Les også: Et snurrig galleri (+)

– Ekte retro

Klavestad var aldri i tvil da forespørselen om å stille ut arbeidene kom tidlig i høst – den første gjesteutstillingen i det nyåpnede galleriet.

– Det er morsomt for meg, som har både kunst- og historieinteresse, å bidra til å løfte fram gamle og kjente Fredrikstad-kunstnere. Jeg hadde allerede tenkt tanken, sier han.

Bildene som stilles ut de tre neste helgene spenner over store deler av Bratlies nær 60 år lange karriere. Selv om det snart er 30 år siden hans død, mener både sønnen og gallerieieren at mange av verkene er like aktuelle i 2018.

– Det var noe av det jeg ønsket å få fram da vi satte sammen utstillingen. Folk er så opptatt av å gjenskape den retroaktige stilen, men dette er ekte fra den tida, sier Klavestad.

– Når du hører at det er hundre år siden han ble født, ser du gjerne for deg malerier i tunge gullrammer. Men mye av dette kunne vært laget i dag, slutter Espen Bratlie.