– Dialekten min, ja? Den har tatt skade av årene i Oslo

---

Hvem: Audun Lysbakken (45), fra Bergen

Hva: Stortingsrepresentant for SV

Aktuell: Gikk av som partileder forrige uke

---

– Din første dag som «sivilist» i SV var mandag. Hva gjorde du på?

– Jeg var egentlig ganske trøtt, så jeg tok meg en dag fri for å puste ut. Jeg puslet litt hjemme, fikk omsider vasket bilen og kvittet meg med noe pappkartonger etter flytting. Min mor var også på besøk, og det var hyggelig. Vi gikk en tur sammen. Men først og fremst var det en rolig dag.

– Hvem laget middag, da?

– Det var det min tolv år gamle datter som gjorde.

– Hva skal du drive med fremover?

– Jeg skal jo være på Stortinget fram til neste valg. Som partileder må man jobbe med mange saker og spørsmål, mens nå kan jeg gå mer i dybden i de ulike sakene. Det ser jeg fram til. Jeg har stor respekt for Stortinget og alle som har sendt meg hit, og det skal bli godt med mindre ansvar, og færre kvelder og helger på jobb. Akkurat nå står jeg og pakker ned kontoret mitt, som Kirsti Bergstø skal overta, og senere i dag skal jeg trene fotball-laget til en gjeng 10-11-åringer.

[ Lysbakken går av: Peker på SV som det «nye Arbeiderpartiet» ]

– Har du kjent på en snikende anger etter du gikk av?

– Nei. Jeg er veldig fornøyd. Kirsti markerte seg utrolig bra på landsmøtet i helgen, og alle i SV kjenner på stor optimisme og pågangsmot. Vi har lagt bak oss et godt og samlende landsmøte, og jeg har en god følelse.

– Ingen nye karriereplaner utenfor politikken?

– Nei, jeg vet enda ikke hva jeg skal drive med etter neste valg, men med to og et halvt år fram til valget har jeg god tid til å finne ut av det. I yngre dager ville jeg bli journalist. Eller først ville jeg bli kaptein på Hurtigruten, deretter journalist. Hehe. Vi får se hva det blir til.

– Hva med å flytte hjem til Bergen?

– Jeg har aldri sett på meg selv som utvandret fra Bergen, men heller som en utsendt. Nå har jeg familie og barn som er grodd fast på Holmlia, så her blir jeg nok værende. Men den politiske basen min har alltid vært i Bergen, og de neste årene vil jeg fortsette å jobbe med saker for både hjembyen og hjemfylket.

– Hva har skjedd med bergensdialekten din, egentlig? Den er blitt litt avslepen …

– Dialekten min, ja? Den har tatt skade etter alle disse årene, først og fremst med tonefallproblemer. Men slik er det når du har barn med østlandsdialekt, det er veldig lett å bli påvirket. Jeg har fått litt kjeft for det noen ganger. Et høyt verdsatt minne var da jeg og en annen utflyttet bergenser, Heikki Holmås, satt på en utekafé, og en bergensfrue kom bort til oss og sa at vi måtte slutte å bruke ordet «kalla» (bergensk for «hva slags») på TV. Etter det har jeg vært veldig nøye med å alltid si kalla på TV.

[ Bollywood-film om barnevernet slår rekorder ]

– Så de faste spørsmålene våre. Hva gjør deg lykkelig?

– Tid med barna og kona. Og hvis i tillegg brann vinner en fotballkamp, da er lykken min komplett.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Det har ikke vært særlig med utskeielser på mange år, med parti og familie og alt dette. Kanskje jeg får litt bedre tid til å finne på slike ting nå. Men er det en ting jeg må holde meg unna, så er det iskrem. Jeg passer på å ikke ha det i huset.

– Er det noe du angrer på?

– Masse! Men jeg pleier ikke å snakke om det, prøver å ikke rippe opp i ting. Dessuten er det bedre å se fremover. Min holdning er at dersom man ikke har noe man angrer på, så er det noe som er alvorlig galt.

– Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?

– Jeg skulle gjerne automatisk ha kunnet alle språk. Det hadde vært kult. Tenk deg det, å kunne snakke med hvem som helst, og lese hva som helst over hele verden.

– Hvem var din barndomshelt?

– Sølvpilen! Jeg var fast leser da nytt blad kom ut annenhver uke.

– Hvem vil du stå fast i heisen med?

– En med medlemskap i Heismontørenes fagforening, helst en som også har med seg verktøy. Den personen ville mest sannsynlig fått oss ut.

[ 272 Nav-ansatte har millionlønn ]

[ Forsvaret har ikke sett fremmede droner. Men det har sivilister ]