Framtida i en høyblokk

Utbygging fører til tap av naturområder og er den største trusselen mot biologisk mangfold. Vi må gi slipp på ønsket om lave bygninger i Oslo og heller plassere nye boliger i høyhus ved knutepunktene.

Oslo er kjent som en hovedstad med lave bygninger og kort vei til naturen. Samtidig er Oslo en av Europas raskest voksende byer. Det er mangel på boliger. Ifølge SSBs prognoser for vekst i Oslo fram til 2031, vil vi i Oslo trenge minimum 4544 nye boliger hvert år. Hvor skal disse plasseres? Skal vi bygge ut byen vår i høyden eller bredden? Jeg er ikke spesielt glad i høye bygninger. De skygger for sola og tar mye fokus i bybildet. Likevel mener jeg at dette er en pris vi må betale for noe som er viktigere. Vi må gi slipp på ønsket om å ha lave bygninger, for å ta vare på det vi har igjen av natur.

I Dagsavisen 28. mars, argumenterte landskapsarkitektene Tom Kristian Berger og Gunnar Vatnar for å bygge høyhus på Majorstuen. Når T-banen skal legges under bakken i forbindelse med utbyggingen av Fornebubanen, frigjøres et areal på rundt 100.000 kvadratmeter. Ruter har kommet med et forslag som vil skape 460 nye boliger i dette området.

29. mars skrev estatenyheter.no om Riksantikvarens innvendinger mot Ruters prosjekt. Planen inneholder blant annet to høyhus på 17 etasjer. Jeg er enig med Riksantikvaren i at vi må bevare kulturminner og Oslos historie. Vi er samtidig nødt til å se fremover. Lokket over T-banen på Majorstuen vil kunne bli et svært attraktivt boområde. Det vil være positivt for klima, naturen og det biologiske mangfoldet at det bygges her framfor i utkanten av byen.

Når vi bygger ut nye områder, ødelegger og deler vi opp leveområdene til planter og dyr. Denne oppdelingen og tapet av naturområder er den største trusselen mot biologisk mangfold. Et område har en grense for hvor mange individer av ulike arter det er plass til og hvor mange det er nok næring til. Dette er områdets bæreevne. Når området deles opp, går bæreevnen betydelig ned. Det går ikke bare utover hvor mange individer av hver art det er plass til. Det kan også gjøre at det ikke blir plass til like mange arter. Noen skvises ut.

Oppdelingen gjør også at individer av samme art ikke like lett treffer hverandre. Kanskje møtes de aldri. Dette kan skyldes at det har kommet hindringer i veien eller at avstanden mellom dem har blitt for stor. Dermed kan populasjonene bli isolert og ikke få inn nytt genetisk materiale. Når vi på toppen av dette får klimaendringer, vil en del populasjoner ikke ha stor nok genetisk variasjon til å takle dette. Bevaring av natur og biologisk mangfold, henger tett sammen med klima. Det er viktig at vi har fokus på begge.

Å bygge i høyden slik at vi får plass til flere boliger ved knutepunktene, vil også være positivt for klimaet. Med kort vei til trikk eller T-bane vil dette være foretrukne transportmidler. Boliger lenger unna sentrum og kollektivtransporten fører til økt privatbilisme. Dette krever igjen større arealer både til parkering og veinett, som vil bygges på bekostning av natur og landbruksarealer.

Jeg har tro på at det med god planlegging er mulig å bygge høyere bygninger samtidig som vi tar vare på Oslos historie. Både vi innbyggere og Oslo kommune må bli mer positive til høyhus. Hensynet til naturen må stå sterkt. Rundt kollektivtrafikkens knutepunkter bør det bygges i høyden, slik at vi får plass til flere boenheter og unngår å bygge byen utover.