Behovet for å blåse i hornet

Tidligere direktører henger ofte i horn på veggen, og skal strengt tatt ikke mene så mye, i hvert fall ikke offentlig, om tingenes tilstand på arbeidsplassen de har forlatt.

Men når tingenes tilstand ikke er så bra, er det kanskje på sin plass å krype ut av hornet? Dekonstruksjonen av Norsk filminstitutt har pågått en stund. Kulturminister Trond Giske tok det første grepet ved å overføre filmarkivet til Nasjonalbiblioteket. Filmarkivet var en hjørnestein for mye av arbeidet som ble gjort i daværende Norsk filminstitutt. Når ansvaret for dette forsvant, forsvant også mulighet langsiktig planlegging og prioritering av bevaring, tilgjengeliggjøring og formidling av filmarven og -historien. Deretter ble Cinemateket forsøkt lagt ned. Staten skal ikke drive kino, sa daværende kulturminister Torhild Widvey. Kampen for denne viktige filmhistoriske formidlingsinstitusjonen ble kronet med (en foreløpig?) seier.

Så forsvant Filmbutikken med sitt rike utvalg av filmklassikere. Staten skal ikke drive butikk sa enten en minister eller en direktør, her går jeg i surr. Amazon og Platekompaniet klarer den jobben.

Deretter forsvant Filmmuseet. Det kan Nasjonalmuseet gjøre, sa enda en ny minister, kanskje Linda Helleland? Kan vi tro at dette vil være en prioritert sak for det nyåpnede museet?

Inntil videre passer det utmerkede fotomuseet i Horten på de historiske gjenstandene, hvis de da ikke er returnert til de opprinnelige eierne. Hvem vil ta bryet med å hente dem tilbake?

Trekker man ut stein etter stein, merkes det ikke at konstruksjonen vakler. Men så dukker hullene opp, og verken styre eller ledelse synes å finne annen løsning enn fortsatt dekonstruksjon.

De fleste kunstfelt har en eller flere institusjoner som fremmer feltets historiske og aktuelle betydning.

Vi vil alltid ha behov for et filmfond som kan gi støtte til audiovisuelle produksjonen, og kan bidra til internasjonal markedsføring.

Men vi har ikke lenger noe sted som overordnet og helhetlig sikrer at norsk film og –filmhistorie tas vare på, gjøres tilgjengelig for et bredt publikum og formidler filmhistorien uavhengig av plattform.

Av og til må gamle direktører blåse i hornet!