Innenriks

Rydder i testjungelen

Arbeidsgivere kan velge mellom et hav av tester som angivelig kan forutsi hvordan en kandidat vil fungere på arbeidsplassen. Nå skal det ryddes opp.

Testene som brukes i Norge, skal nå kvalitetssikres bedre. Bransjen etterlyser flere nøytrale fagfolk i diskusjonene om hvilke tester som faktisk fungerer.

For det er en jungel der ute. Firmaene som tilbyr tester, konkurrerer om hvilke som er best og prøver å vinne kunder ved å fortelle at nettopp den testen de har, gir det beste bildet av en jobbsøker.

Forvirring

Dagsavisen har møtt to firmaer som tilbyr tester til rekruttering av ansatte: Human Content og Assessio. Hos sistnevnte har vi også fått prøve tre tester. Men hvem skal vi tro på? Hvem er det som kan måle personlighet best? Etter lange møter med begge firmaene, er forvirringen nesten større enn tidligere.

- Det utfordrende i feltet er at de fleste testeksperter har økonomiske interesser i noen tester og derfor ikke uten videre kan benyttes av Veritas som nøytrale eksperter ved vurdering av tester som skal sertifiseres. Men de testene som er sertifiserte per i dag, er pålitelige, sier Sverre Leonhard Nielsen.

Han uttaler seg på vegne av Det Norske Veritas, som har vært ansvarlig for å sertifisere, eller kvalitetssikre, personlighetstester i flere år. Nytt i år er at Norsk Psykologforening skal være medansvarlig i sertifiseringen.

- Mye støy i markedet

Hos Human Content møter Dagsavisen Andreas Kolstø, organisasjonspsykolog og faglig leder. Han ønsker at flere fagfolk skal komme på banen - for å få fram hva de faktisk er enige om.

- Det har vært nødvendig å rydde opp i bransjen. Flere fagfolk har nok meldt seg ut av diskusjonene fordi det har vært så mange useriøse aktører, og det har vært vanskelig å ha gode faglige diskusjoner.

Også han er kritisk til flere tester som tilbys i Norge, deriblant de såkalte integritetstestene.

- Vi mener integritetstesting er uetisk og ønsker ikke å tilby slike tester. Testtakerne føres bak lyset når de får vite at de skal ta en vanlig personlighetstest med spørsmål uten rette eller gale svar. I praksis brukes normale personlighetstrekk for å indikere risiko for bevisst skadelig adferd på arbeidsplassen. Får man lav score, vil det tolkes som at man kan være en arbeidstaker som ikke er pålitelig. Det er både metodisk og etisk uholdbart, sier han.

Må brukes riktig

Hos Assessio møter Dagsavisen Pär Cederholm. Assessio tilbyr slike integritetstester som Kolstø kritiserer.

- Jeg er helt enig i at man skal være åpen om hva disse testene måler. Å bruke ordet integritet er kanskje ikke så heldig, og derfor må man være tydelig om hva testen måler, nemlig tendenser til kontraproduktiv atferd. Med dette mener man at en kandidat i større eller mindre utstrekning kommer til å følge de regler og normer som et foretak har. I sin verste form kan dette innebære tyveri, men det handler i like stor utstrekning om en villighet til å dele den aktuelle bedriftens verdisyn, sier Cederholm.

Han legger til at disse testene må brukes på en stor gruppe mennesker og ikke til å skille én persons integritet fra en annens.

- Vi gjør tester for å forutsi framtidige arbeidsprestasjoner, og jeg mener det er langt mer uetisk å basere ansettelser på kun magefølelsen til en leder når han eller hun møter jobbsøkeren. Det er veldig lett at en leder kun velger de kandidatene han eller hun liker av en eller annen grunn, sier Cederholm.

Lite intellektuell, men sympatisk

Dagsavisens journalist sa ja til tilbudet om å ta en test hos Assessio. Og en test ble til tre: Hogans personlighetsinventorium, Hogans deskriptive skalaer og Motiv-, verdi- og preferanseindikator. Spørsmål om man liker å være i sentrum for oppmerksomhet, om man angrer på noe i livet, om man kjenner seg elsket av foreldrene sine, om man er interessert i naturvitenskap og om man føler at man ikke lever som man lærer, skal bidra til å danne et bilde av personligheten.

Og resultatene? Jo, Dagsavisens journalist er selvsikker på grensen til det arrogante, pliktoppfyllende på grensen til det uselvstendige, glad i oppmerksomhet, opptatt av velferd, sympatisk, opptatt av estetikk og langt under gjennomsnittet intellektuell. Det meste kan sikkert stemme, men det siste punktet overrasket både testtaker og Cederholm hos Assessio. Dagsavisens journalist fikk dermed beskjed om å se bort fra dette punktet.

Mer fra Dagsavisen