Innenriks

Ny storsatsing på realfagslærere

SKOLE: Lærermangel og satsing på realfag er blitt hett tema i valgkampen. Nå vil Universitetet i Oslo utvikle Norges beste realfagslærerutdanning.

Flere er bekymret for mangel på realfagslærere i framtida, og i går uttalte NHO til NTB at de frykter lektordød i videregående skole, og at høyt utdannende realfagslektorer blir erstattet med lærere med langt kortere utdannelse.

Da Høyre-leder Erna Solberg deltok i debatten om skole for en tid tilbake, lovet at med Høyre i regjering blir det vedtatt igangsatt femårig masterutdanning for lærere innen en fireårsperiode.

- Målet vårt er at læreryrket skal bli et av de mest attraktive for 15-åringer, sa hun.

Høyres løfte må være musikk i ørene for Universitetet i Oslo som nå setter alle kluter til for en storsatsing på realfagslærerutdanningen.

- Realfagslærerutdanningen vår har ikke vært så god, innrømmer dekan ved Det matematisk- og naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, Morten Dæhlen når han i møte med Høyres stortingsrepresentant Ine Marie Søreide Eriksen og finansbyråd i Oslo Kristin Vinje (H) legger fram Universitetets strategi for å skape den beste realfagslærerutdanningen.

Har planen klar

Som mange andre ser Universitetet mot Finland og hvordan de der har klart å heve statusen til lærerne. Her er det universitetene som utdanner lærere, og det anses som prestisjefylt å komme inn på utdanningen. Kun én av ti kommer inn.

I Norge går vi mot en mangel på realfagslærere. Gjennomsnittsalderen for lektorer i realfag i videregående skole er rundt 60 år, og rekruttering av nye lærere går sakte.

Universitetet i Oslo vil satse på å utdanne lærere på lektornivå, og satsingen går hovedsakelig ut på å:

* Konstruere lærerutdanningen slik at det blir enklere å hoppe over fra andre realfagsprogrammer til lærerprogrammer.

* Bygge inn lektor- og realfagsutdanningen i prosjektet «Computing in Science Education», som er et prosjekt med internasjonal anerkjennelse.

* Forsterke og modernisere innholdet i lektorprogrammet, samt styrke IKT-skoleringen.

* Samarbeid med andre aktører, gjerne videregående skoler.

* Ta ansvar for å videreutdanne lærere, særlig i matematikk.

Et sentralt punkt i Universitetets plan er å gjøre det lettere for realfagsstudenter å få kompetanse som lektorer.

Plukkes opp

Før har det vært slik at man har måttet flytte over og ta lektorutdanningen helt fra starten, eller ta straffen og ta PPU (praktisk- pedagogisk utdanning journ.anm.) etter studiene. Det som gjerne har skjedd da er at næringslivet har plukket opp de gode studentene, sier Dæhlen.

Finansbyråd i Oslo kommune, Kristine Vinje, har selv studert og tatt doktorgrad i realfag. Hun vurderte lærerutdanning, men det var kronglete å få til.

- Det var ingen på Universitetet som motiverte meg til å søke læreryrket. Derfor synes jeg denne satsingen er så spennende, sier hun.

Framtidas lektorutdanning, som Dæhlen kaller det, skal stå klar neste år.

- Men det er klart dette koster penger. Dette er noe vi virkelig investerer i nå, sier han. Men Universitetet ser på det hele i et større perspektiv.

- Får vi de beste realfagslærerne, får vi også flinkere elever som kan søke seg til realfagene når de skal ta høyere utdanning, sier han. Universitetet vil inngå samarbeid med blant andre Ullern videregående skole og Hersleb skole.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Realfagskrise

Behovet for å satse på realfag er noe det er bred politisk enighet om, og allerede i 2008 anbefalte OECDs Economic Review Norge å satse ytterligere på videreutdanning innen matematikk, naturfag og teknologi.

Undersøkelsen TIMSS fra 2007 viste at andelen norske lærere på 8. trinn med fordypning i et realfag var langt under gjennomsnittet internasjonalt.

Tilsvarende undersøkelse fra 2011 viste en bedring i elevenes kunnskaper, men slo fast at det er et godt stykke igjen til norske elever presterer godt i fagene.

Snittkarakteren på avsluttende matematikkeksamen i norsk videregående skole i fjor var på 2,5.

I valgkampen er det blitt brukt flere eksempler på hvordan finsk skole får bedre resultater på grunn av at lærerne har en høyere status.

I Finland er lærerutdanningen et femårig masterprogram. Høyre har dette som et punkt i sitt partiprogram. Arbeiderpartiet har åpnet for det samme.

Kilde: Regjeringen.no, NRK, Dagsavisen, Teknisk Ukeblad

Mer fra Dagsavisen