NHO bekymret over studievalg

Etter Kvalitetsreformen kom en betydelig vekst i antallet utdanningstilbud, og høyskolesektoren har stått for den største delen av veksten, ifølge tilstandsrapporter fra Kunnskapsdepartementet. Selv om veksten har dempet seg, er NHO svært bekymret over hvilke utdanningstilbud utdanningsinstitusjonene velger å satse på. NHO mener blant annet at:

* Utdanningsinstitusjonene ikke satser på utdanningstilbud som er koblet til arbeidslivets behov.

* De satser heller på populære tilbud som kan tiltrekke seg flest mulig studenter, som for eksempel fjellklatringsfag og personlig trenerutdanning med opphold på Bali, slik at institusjonene får mer finansiering.

* Det opprettes tilbud ved universiteter og høyskoler som er ganske like, og disse burde heller samordnes for å bli bærekraftige.

- Vil tiltrekke

NHOs kompetansedirektør, Are Turmo, mener det trengs en debatt om ressursbruken i høyere utdanning.

- Vi ser en oppbygning av studietilbud som er for løst koblet til arbeidslivets behov. Ikke sjelden ligner de også tilbud som allerede eksisterer. Det er mye bedre om man sikrer gode og bærekraftige tilbud få steder enn å opprette nye tilbud, sier han.

Turmo mener motivasjonen bak opprettelsen av enkelte fag kan være å tiltrekke seg flest mulig studenter slik at lærestedene får mer penger, siden de får midler ut fra hvor mange studiepoeng som blir produsert.

- Det er ikke alltid tilbudene stemmer med behovet vi har i næringslivet og arbeidslivet for øvrig. Her har vi en utfordring. En vesentlig del av finansieringen til utdanningsinstitusjonene kommer via studiepoengproduksjon, og da er det naturlig nok viktig å tiltrekke seg nok studenter som kan ta nok studiepoeng, slik at man får nok finansiering, sier Turmo.

Autonomi

NHO mener det har vært lite oppmerksomhet rundt denne utviklingen.

- Veksten i studietilbud er et resultat av at institusjonene har stor autonomi. Man kan sette spørsmålstegn ved om utviklingen er hensiktsmessig. Tar man et litt overordnet perspektiv, kan man tenke at de offentlige ressursene kunne vært brukt bedre og mer effektivt, sier Turmo.

- Når noen har tilbud om for eksempel personlig trenerutdanning med studieopphold på Bali, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er hensiktsmessig bruk av ressurser, legger han til.

Turmo er også bekymret for hvilket grunnlag studentene har for å ta sine utdanningsvalg.

- Hvis man ser det hele fra studentens perspektiv, så er det litt av en katalog av tilbud å orienteres seg i, sier han.

Mangelfull karriereveiledning er et stort problem, mener Turmo.

- Faren er at mange valg blir tatt på uinformert grunnlag. Noen spør sikkert da: Skal ikke de unge få lov til å følge sine interesser? Men det er vanskelig å vite hva man kan være interessert i dersom man ikke vet hva innholdet i de forskjellige utdanningene er, sier han.

- Undervurderer

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) kjenner ikke igjen det dystre bildet NHO tegner av studentenes valg av utdanning.

- NHO undervurderer studentene. Det er ingen ting som tyder på at institusjonene spekulerer i å opprette studietilbud som ikke samfunnet har behov for. Søkningen de siste årene viser at studentene både tenker med hodet og med hjertet når de velger studier. Aller mest økning har ingeniør-, helse- og lærerutdanningene, så det er tydelig at studentenes valg går som hånd i hanske med samfunnets behov, sier hun.

Halvorsen understreker imidlertid at departementet oppfordrer høyskolene til å profilere seg tydeligere og konsentrere fagtilbudet til fagområder der de har gode forutsetninger for å skape attraktive og samfunnsnyttige tilbud.

Halvorsen mener det er vanskelig å spå hva som er riktige studievalg for framtida.

- Næringslivet er ofte konjunkturavhengig, så en næring kan i løpet av få år gå fra å være «sikker» til å preges av nedbemanning. Jeg tror studentene selv vet best hva de ønsker å bruke sine evner og engasjement på, sier hun.