Innenriks

Med sjefen som medmenneske

For Leif Martin Salvesen skjedde det utenkelige, han mistet et barn. Da hjalp det at sjefen tok kontakt og støttet ham.

- Ting gikk så fort der ute. For vår del hadde verden stoppet opp.

Slik beskriver Leif Martin Salvesen (26) følelsen da han og samboeren gikk igjennom en livskrise.

I 28. uke, slutten av det som regnes som andre trimester, ble deres datter Mathilde-Elise født, 16. mars 2010. Legene ba de nybakte foreldrene være positive, men realistiske. Lungene var ikke helt utviklet ennå. 24. mars, en drøy uke etter fødselen, døde Mathilde-Elise.

Tok kontakt

Hva er egentlig ditt ansvar som leder når en av dine ansatte opplever en stor sorg? Dette var tema under konferansen «Når sorgen rammer en av dine ansatte», arrangert av Landsforeningen uventet barnedød. Det var også her Leif Martin Salvesen fortalte sin historie. En historie om én sjef som støttet opp og en annen som sviktet.

Sjefen til Leif Martin Salvesen tok tidlig kontakt etter at han ble opplyst om dødsfallet av Salvesens mor.

- Han kom på døra og ble værende hos oss lenge. Han satt der mens vi planla begravelsen, forteller Salvesen.

Fjerner sperrer

Han syntes det var veldig fint da sjefen plutselig kom på besøk.

- Det var overraskende, men samtidig hadde vi et godt forhold og hadde kontakt helt fra jeg måtte til sykehuset, forteller Leif Martin Salvesen.

Han husker ikke så godt hva sjefen sa, annet enn at han spurte om Salvesen hadde lyst til å vite hvordan det gikk på jobben. Det var egentlig litt okei å få snakke om noe annet.

I tillegg fortalte de sjefen hele historien om hva som hadde skjedd med Mathilde-Elise.

- Jeg tror at man fjerner mange sperrer dersom man får snakket sammen på et tidlig tidspunkt, sier Salvesen.

Alle kollegaene hans var informert om hva som hadde skjedd, og det kom mange tekstmeldinger på mobilen hans. Flere fikk også fri til å dra i begravelsen. I april reiste Salvesen innom jobben og snakket én til én med kollegaene. Dette hjalp.

- Da slapp jeg å gå igjennom alt da jeg kom tilbake på jobb i juni. Isen var brutt, folk visste hvordan jeg hadde det, sier han.

Tilbake til jobb

Salvesen ønsket å kommet tilbake til jobben, og det var på tide, mente sjefen. Han viste til statistikk over hvor lenge det er vanlig å være borte og at Leif Martin nå hadde vært borte lenger enn gjennomsnittet.

- Dette er kanskje det eneste jeg synes sjefen min har gjort feil, og det fortalte jeg ham også. Men alle kan si noe feil, det er bare viktig å rydde opp i det etterpå, sier Salvesen.

Han nikker gjenkjennende når han hører om lista krisepsykolog Atle Dyregrov har satt opp over ting du bør unngå å si.

- Jeg husker særlig at det var noen som sa: «Jeg vet hvordan du har det». Det er noe som kan trigge sinnet litt. Selv om du også har opplevd noe som er ille, så kan du aldri helt sikkert vite nøyaktig hvordan jeg har det, sier han.

- Men hva skal man si?

- «Jeg vet ikke hva jeg skal si», kanskje. Den som sørger, har ingen forventning om at du skal forstå alt vedkommende går igjennom. Jeg hadde bare et ønske om å bli lyttet til, sier Salvesen.

Ett ubesvart anrop

Samboeren, Anne-Grete, fikk kun ett ubesvart anrop fra sin sjef, og så et spørsmål om hvordan det gikk etter tre måneder. Spørsmålet kom da hun var innom jobben for et møte. Deretter sa hun opp og ga sjefen en brosjyre om hvordan ledere skal takle ansattes sorg. Hun fikk til svar at dette kunne sjefen fra før.

Det har nå gått over to år siden Mathilde-Elise døde. Leif Martin Salvesen og samboeren har fått en datter som heter Frida. Salvesen er engasjert i Landsforeningen uventet barnedød og jobber fullt ved Navs kontaktsenter i Aust-Agder, en arbeidsplass der han trives bedre og bedre, forteller han.

- Vi snakker ikke så mye om det som skjedde på jobben lenger, men vi fikk noen nye kollegaer for en tid tilbake, og da var det naturlig å fortelle det, sier han.

På fødselsdagen og dødsdagen for Mathilde-Elise vil han ta fri.

- Jeg er 100 prosent sikker på at det er uproblematisk for min sjef, sier Salvesen.

Han føler selv at han er blitt bedre i jobben sin etter alt som har skjedd.

- Jeg har vel fått med meg en del bagasje som gjør at jeg kan forstå at folk som ringer inn til oss er i en vanskelig situasjon. Og jeg bruker god tid til å prate med dem, sier han.

Mer fra Dagsavisen