Nyheter

Lar ikke IA hvile

Ny undersøkelse viser at én av fire ansatte ikke vet om de jobber i en IA-bedrift. Den Norske Opera & Ballett er stolte av å være en IA-bedrift.

Det er Opinion Perduco som har utført undersøkelsen for partene bak nettstedet inkluderende.no. Her kommer det fram at hver fjerde ansatt ikke vet om bedriften de jobber i er en IA-bedrift eller ikke.

Dette forbauser administrerende direktør i Virke, Vibeke Hammer Madsen.

- Jeg opplever at det snakkes mye om avtalen og at det er et stort fokus i bedriftene vi jobber ut mot. Likevel tror jeg at det i perioder med mindre fokus på avtalen, kan gjøre at den blir litt borte, sier hun.

- Et givende styr

Den Norske Opera & Ballett beskrives av nettstedet idébanken.org, som en bedrift som har fått til sitt IA-arbeid. Direktør Tom Remlov mener dette handler om at de jobber med dette kontinuerlig.

- På den måten får ikke fokuset hvile, sier han, og mener det er åpenbart at Operaen må jobbe med inkludering.

- Vi har svært mange ulike typer folk som jobber sammen, og derfor må vi jobbe for at alle er inkludert. I tillegg er vi sårbare dersom noen skulle blitt borte, sier han.

Remlov tror også de fleste ansatte er klar over at de er ansatt i en IA-bedrift.

- Vi kurser de ansatte, og vi snakker ofte om det, sier han.

Av ledere i bedrifter som ikke er tilsluttet avtalen er det så få som sju prosent som kunne tenke seg at bedriften ble en IA-virksomhet, ifølge undersøkelsen. Dette skjønner ikke Remlov.

- Jeg synes absolutt ikke at det er for krevende. Det er et givende styr, kan du si. For meg som sjef er det bevisstgjørende å jobbe med IA, og vi ser resultater av det, blant annet med redusert sykefravær, sier han.

Lite praksis

- Det kan være mange grunner til at folk ikke vet om arbeidsplassen deres er en IA-bedrift. Det vil alltid være en del ansatte som er nye, og dermed ikke har fått samme informasjon som de som har vært der en stund. En annen årsak kan være at arbeidsgiver i liten grad fører en IA-policy. Altså at man er tilsluttet avtalen, men gjør lite for å fremme inkludering på jobben. Dette ser vi i deler av offentlig sektor, som per definisjon er tilsluttet, men av og til ikke i praksis, sier forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Arild Steen.

Han mener likevel IA-arbeid gir resultater.

- Vi gjorde en analyse i 2010 i forbindelse med YS Arbeidslivsbarometer av hvorvidt IA øker opplevelsen av inkludering. Da fant vi at det i IA-bedrifter var 60 prosent av de sysselsatte som opplevde at de var i et inkluderende miljø, mens det var 49 prosent av de som ikke var i IA-bedrifter som svarte det samme, sier han.

- Byråkratisk

Arbeidslivsdirektør Lars Jacob Hiim i NHO er ikke så skremt av tallene i undersøkelsen.

- Jeg synes 75 prosent som vet at de jobber i en IA-bedrift ikke er så verst. Det viktigste er at bedriftene jobber med sykefravær, og at man bruker verktøyene, ikke at man er tilsluttet avtalen, sier han.

Hiim har inntrykk av at det jobbes godt med IA, men at det er rom for forbedringer i reglene for oppfølging.

- Jeg tror det lett kan oppfattes som litt byråkratisk. Både store og små bedrifter rapporterer om at man kan bli for opptatt med å levere skjemaer til Nav, sier han.

Dette er Madsen i Virke enig i:

- Jeg tror avtalen kan virke skremmende for noen bedrifter. Særlig de som er litt mindre, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen