Føler seg lite attraktive

- Det har lenge vært stor debatt om det som populært kalles «HF-klemma» og om at vi utdanner flere samfunnsvitere enn vi strengt tatt trenger, sier Runa Næss Thomassen, leder for komiteen for humaniora i Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hele 46 prosent av studentene innen humaniora og samfunnsfag mener de er lite attraktive for arbeidslivet, viser en undersøkelse NSO har gjort ved en rekke universiteter i Norge.

- Hittil mener jeg studentene i stor grad har stått som passive tilskuere til en debatt om det som angår framtida deres, og det er derfor vi nå ønsker å bevisstgjøre dem, sier Thomassen.

Brukes til hva?

Undersøkelsen NSO har utført, viser i stor grad at studentene ikke vet hva de kan bruke utdanningen sin til. Det er det liten grunn til, mener Thomassen.

- Faktum er at 60 prosent av topplederne i Storbritannia har bakgrunn fra humaniora eller samfunnsfag. Det viser tydelig at det er mye potensial i utdanningene, sier hun.

Rivalisering

Edvard Berntzen, Marie Samuelsen og Sunniva Øyen studerer henholdsvis kultur og kommunikasjon, retorikk og filosofi ved Universitetet i Oslo. De kjenner seg ikke igjen i den dårlige faglige selvtilliten som undersøkelsen avdekker. Men de har noen tanker om hvorfor det er slik.

- På Blindern blir det en slags indre rivalisering mellom fakultetene. Når mat-nat (Matematisk og naturvitenskapelig fakultet, journ.anm.) og informatikk får slengt jobbtilbud etter seg, så stikker det litt når det sies at «dere må jobbe hardere med dere selv for å finne ut hvilke jobber dere er skikket til», sier Marie Samuelsen.

Hun mener det er mye studenter ved HF kan jobbe med etter endt utdanning.

- I mange fag på HF plukker man opp andre ferdigheter enn akkurat i det faget man studerer. Vi lærer mye om metode, sier hun.

Kjenner seg ikke igjen

Men hvem er da de 46 prosentene som ikke vet om de er attraktive eller som føler de er lite attraktive på arbeidsmarkedet?

- Jeg vil tro det er de som ikke kjenner seg igjen i stillingsannonser de leser og kanskje ikke føler at det de har lært er så relevant, sier Berntzen.

- Om du har studert historie og er ekspert på Romerriket, så kan du ikke regne med at det står som en av de ønskede kvalifikasjonene i den stillingsannonsen du leser. Men hvis du klarer å se bredere på hva slags kvaliteter du har, så kanskje du likevel er egnet for jobben, sier Øyen.

De to andre nikker.

- Jeg har hørt at 70 prosent av det arbeidsgiver ser etter, er personlige egenskaper, sier Berntzen.

Det utdannes for mange innen humaniora og samfunnsfag, og derfor blir det satset mindre økonomisk på fagene. Dette har HF- og SV-studentene merket seg.

- Det konkret tror jeg har mye å si for selvtilliten i fagmiljøene på HF. Når vi føler at det ikke er behov for å satse på oss, så går det utover selvtilliten, sier Øyen.

Ansvaret er åpenbart delt, men Runa Næss Thomassen plasserer også et tydelig ansvar hos studentene selv.

- Jeg vil si at en del studenter har et ganske arrogant forhold til egen utdanning. Mange kan jobbe hardere på egen hånd og skaffe seg internships i bedrifter. Mange er passive. Stereotypien på en hum-sam-student er en person som sitter på Grünerløkka og drikker kaffe. Det er ikke så langt unna sannheten, sier hun.

Thomassen etterlyser at studentene kommer på banen.

- Hadde norske studenter vært så aktive som de i Storbritannia, USA eller Tyskland, så hadde det vært en annen debatt i dag der vi også hadde hatt med studentenes stemmer.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no