Innenriks

Få en god studiestart

Etter fadderukenes søte kløe kommer den sure svie fort i form av oppgaveinnleveringer og eksamen før man aner.

Håkan L’Orange, Johanne Oskarsen, Kristin Brænden og Karoline Osnes er alle klare for studiestart ved Universitetet i Oslo. Oskarsen og Brænden har litt studieerfaring, mens de to andre er helt ferske studenter.

- Jeg vet ikke helt hva jeg har av forventninger, men jeg regner jo med at jeg vil lære mye, sier Håkan L’Orange. Selv om starten av studiet består av fadderuker og det viktigste er å bli kjent, er de nye studentene fullt klar over at det vil komme en eksamenstid om kun noen måneder.

- Jeg tror det er veldig viktig å komme i gang. Det er jo lenge til eksamen, men det er viktig ikke å falle av, sier Kristine Brænden.

Orden i sysakene

Og det er riktig som Kristine Brænden sier, at studenter bør komme i gang tidlig med å planlegge semesteret. Det bekrefter to av ekspertene på studieteknikk, som Dagsavisen har snakket med.

- Husk at det er du som er prosjektleder for dine egne studier. Du styrer hvor ryddig du er, sier Gillian Warner-Søderholm, lektor og forsker ved Handelshøyskolen BI. Hun underviser i studieteknikk for studenter, og råder de nye studentene til å ha system i notatene sine.

- Ha en fast hylle på rommet ditt hvor du har mapper: Én for hvert fag samt en til diverse viktige papirer. Det er viktig å ha et ryddig arbeidsområde. Det fører til ryddig tenkning, noe som gjør at du sparer tid, sier hun. Terje Manger har skrevet boka «Effektiv læring» sammen med Lars Skjold Wilhelmsen. Han mener også at en god start er viktig, men advarer mot å la studiet ta all tida.

- Legg tidsplan ved starten av semesteret, og kom tidlig i gang. Men ikke planlegg på en slik måte at studiene skyver ut alle andre aktiviteter som fritid, trening og venner, sier han.

Byggeklosser

De fleste skolene har omtrent 14 ukers undervisning per semester, viser Warner-Søderholm til.

- Det vil si at en bachelorgrad egentlig er bygd opp av 6 x 14 ukers byggeklosser. Det er altså 84 ukers undervisning å styre, sier hun. Hun mener studentene bør tenke på eksamen som en storm som kommer for å forberede seg.

- Det er rundt fire eksamener hvert semester. Les alle tidlige eksamensspørsmål og sensorveiledninger fra universitetet ditt nå, for å være best forberedt, sier hun. Terje Manger råder studentene til å bruke hver forelesning aktivt.

- Les gjennom tema som skal tas opp på neste forelesning, og gjennomgå notatene like etter forelesningen, sier han.

Men hvordan i all verden skal man huske alt? Det er ikke til å stikke under stol at det ofte er flere tusen sider studentene skal igjennom før eksamen. Dette kan lett virke så avskrekkende at man kanskje velger å la bøkene forbli lukket.

- Les med tanke på å finne svar på fagets grunnleggende spørsmål. Hensikten er ikke å huske hele pensum, men å finne mening med innholdet, råder Manger. Og for å huske det man leser er det en del metoder som kan fungere.

- Bruk fantasien for å forbedre hukommelsen. Lag tankekart med farger og bilder, sier Gillian Warner-Søderholm. Hun mener til og med at studentene kan bruke moderne teknologi til studiene.

- Bruk gjerne smarttelefonen din i læringen. Ta bilder av gode brainstorminger laget av forelesere, lag podkasts av viktig pensum, hør på disse lydopptakene på telefonen din hver dag for å lære viktig teori. Kanskje mens du jogger eller går til skolen, sier hun. Terje Manger råder studentene til å bruke hverandre.

- Delta i kollokviegrupper der studentene underviser hverandre. Da er lær­ingseffekten stor, sier han. Dette er Warner-Søderholm enig i.

- Ta en kopp kaffe med en ny studievenn hver dag og diskuterer hva du synes var mest viktig i lesingen den dagen. Du kan forbedre hukommelsen med 90 prosent ved å repetere, sier hun.

Skippertaksforeningen

Oppsummert er budskapet til ekspertene klart: Ikke legg deg på latsida tidlig i semesteret.

- Ikke bli fristet til å være et medlem av skippertakforeningen, les rundt 50 sider av pensum hver dag, sier Warner-Søderholm. De fire studentene på Blindern er usikre på hva de skal forvente seg av arbeidspress. Men å bli skippertakstudenter er i hvert fall ikke planen studentene ser for seg nå på starten av året.

- Jeg var vel kanskje litt skippertaksstudent før, men det kan jeg nok ikke være nå, sier Johanne Oskarsen.

- Men det er tidlig å si. Vi vet nok ikke helt hva vi går til ennå, sier Karoline Osnes.

Mer fra Dagsavisen