Innenriks

- Du kan ikke lese deg til alt

Norsk helsevesen skriker etter mer kompetanse, men ny forskning viser at de akademiske kravene skremmer sykepleiere fra å videreutdanne seg.

Dette avdekker Edda Johansen og Thomas Harding ved Høgskolen i Buskerud (HiBu) i sin artikkel «So I forgot to use 1.5 line spacing! It doesn‘t make me a bad nurse!».

Artikkelen, som er publisert i tidsskriftet Nurse Education in Practice, bygger på et forskningsprosjekt der Johansen og Harding har spurt studenter ved videreutdanningen i Buskerud om deres tidligere erfaringer med de akademiske kravene som stilles i høyere utdanning. Studentene synes det å skrive akademiske tekster er:

* * Utfordrende og tidkrevende.

* * Lite relatert til arbeidsplassen.

* * Tar fokus fra det de egentlig skal lære.

- Mange kommer for å bli bedre «ved sykesenga», men så møter de strenge akademiske krav, og da sier de gjerne at skrivingen ikke er relatert til deres yrke. Jeg har dessverre opplevd at noen vegrer seg fra å søke videreutdanninger på grunn av de akademiske kravene, sier Johansen.

Lærer i praksis

Det koker i rommet når medisinstudenter, sykepleierstudenter og sykepleierne som tar videreutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal samarbeide om å takle akutte situasjoner med livstro dokker som puster. Her må de vurdere hvert tilfelle de får, og gjør de feil vurderinger kan det bli fatalt for pasienten. Gunn-Merete Opsahl har jobbet som sykepleier i seks år, og nå videreutdanner hun seg til å bli anestesisykepleier.

- Jeg opplever at vi har hatt mye praktisk undervisning i utdanningen, og disse simuleringene har vi hatt ti stykker av på ett og et halv år. Det er veldig lærerikt, sier hun.

Etter seks års erfaring som sykepleier var det litt rart å skulle begynne å studere igjen, forteller hun.

- Jeg synes det var uvant å skulle begynne med litteratursøking, og det er krevende med mange oppgaver som må leveres. I tillegg er det selvfølgelig et høyere faglig nivå denne gangen, sier hun.

På videreutdanningen har de en del oppgaver de må levere, men Opsahl er glad for at de ved utdanningen i Oslo har så mye praktisk undervisning som de har.

- Det er helt ålreit å lese om hvilken rekkefølge du skal gjøre ting i, men jeg sitter igjen med mye mer kunnskap etter å ha fått prøve det ut i praksis. Du kan ikke lese deg til alt, sier hun.

Mer krevende

At sykepleiere faktisk velger å videreutdanne seg er blitt stadig viktigere, mener Johansen.

- Det har skjedd masse endringer i helsevesenet, og kompleksiteten er en helt annen. Det er en oppgaveforflytning blant annet på grunn av samhandlingsreformen, og det gjør at det kreves mer av sykepleierne, sier hun.

Johansen forteller at de kravene studentene stilles overfor i dag er annerledes enn de var før. Dette kan by på utfordringer for de voksne studentene som skal tilbake til skolebenken.

- Med et nytt kvalifikasjonsrammeverk fører det med seg at studentene skal ha en aktiv rolle og kritisk vurdere kunnskapen de selv skal finne. Dette er en stor endring i forhold til tidligere, sier hun.

I tillegg opplever Johansen at studenter i stor grad bruker tid på å knekke koden for å klare å skrive akademiske tekster.

- Derfor er det bekymringsfullt dersom man ikke kan sikre at hver enkelt student føler seg trygg på hvordan man skriver oppgaver, sier hun.

Å knekke koden

Johansen mener ikke at man skal droppe å få studenter til å skrive akademiske tekster, men de må få tilstrekkelig støtte til å kunne søke, vurdere og bruke kunnskapen de finner. Enkelte oppgaver trenger heller ikke følge strenge akademiske skrivekrav for å sikre økt klinisk kompetanse.

- Min erfaring er at når de knekker koden til å skrive akademisk korrekt, så ser de verdien i det. Men jeg er usikker på om alle utdanningsstedene klarer å gi god nok støtte til litteratursøk og skriving, sier hun.

Derfor er det på høy tid med en diskusjon om akademisk skriving, veiledning og hvorvidt alle oppgaver må følge strenge skrivekrav for å gi bedre klinisk kompetanse, mener Johansen.

- Slik det er nå er det litt for mye opp til hver enkelt skole hvilke typer oppgaver som gis og hvordan de veileder elevene, sier hun.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen